I en kronikk for snart ett år siden tok Harald Wium Lie (partner og seniorkonsulent i Nexia DA) og undertegnede oppgjør med miljøer som holder liv i myter om manglende behov for bredbåndsnett med høy kapasitet, og at det ikke er mulig å bygge bredbåndsnett med god lønnsomhet. På begynnelsen av det nye året kan det vel være verdt å minne om at mytene fremdeles er feil.
Kapasitetsutvikling i bredbåndsnett
Tallenes tale er krystallklar, kundene krever stadig mer båndbredde. I 3. kvartal 2014 havnet den gjennomsnittlige hastigheten på private bredbånd på hele 26,7 Mbit/s.
Det er særlig bruk av video- og nettskytjenester som driver veksten, og det ingen grunn til å tro at behovet ikke vil øke i årene framover. Ser vi over mot Japan og Sør-Korea har gjennomsnittlig kapasitet der for lengst passert mer enn 50 Mbit/s.
Utviklingen i det fremtidige kapasitetsbehovet krever en robust og fremtidsrettet infrastruktur som kan håndtere nye tjenester, og absorbere det kapasitetsbehovet som vi bare må erkjenne fremdeles er ganske så uforutsigbart.
Internet of Things (IoT) er på full fart inn i markedet, sammen med en storstilt utrulling av nye målere for automatisk måleravlesning for alle husstander i Norge. Ingen av disse tjenestene er kapasitetsmessig utfordrende i og for seg, men det store ubesvarte spørsmålet gjenstår: Hva blir det neste Netflix?
Netflix tok de fleste bredbåndsoperatører og ISP’er på senga med sin verdiskapningsmodell, i tillegg til å bringe voldsomme mengder trafikk inn i nettene. Hendelsen gir et godt frampek på hva aktørene må belage seg på å møte fremover av utfordringer når nye disruptive og kapasitetskrevende tjenester og konsepter entrer markedet.
Det er en understatement å si at strømmetjenester har tatt av generelt sett, både for mobile og stasjonære enheter. Og dermed åpenbares behovet for en klar forvaltningspolitikk av et begrenset fellesgode – radiospekteret. Stadig mer strømmetrafikk over mobilt bredbånd utfordrer eksisterende konstruksjoner for overføring av lyd og bilde (bla. DAB og DTT), brukerne forventer å ha tilgang til alle mulige gode tjenester både over mobilt og fast nett. Dermed poengteres et rasjonale for å frigjøre vesentlige deler av radiospekteret til mobilt bredbånd som en del av en helhetlig
frekvensforvaltning.
Lønnsomhet i fibernett
Avisoverskriftene som ropte ”Energiselskap har sløst vekk store summer på ulønnsom superbredbåndutbygging» og «Kommuner har tapt milliarder på luksus-bredbånd» er det heldigvis lenge siden vi har sett. Dagens bredbåndselskaper leverer jevnt over gode resultater, over nesten hele landet finnes det nå fiberbaserte bredbåndsnett som driver med suksess. Og for de som driver med kjøp og salg av bredbåndsvirksomheter oppleves det å være selgers marked.
Det er i hovedsak to grunner til dette. For det første er det en sunn struktur i norsk bredbåndsbransje med en fornuftig blanding av lokalt og nasjonalt ansvar. Men den viktigste grunnen er at kundene omfavner fibernett. Så snart penetrasjonen i et utbyggingsområde runder 50%, er utbyggingen lønnsom. De fleste fibernettene i Norge ligger på rundt 60% penetrasjon, og disse nettene vil være lønnsomme i mange år fremover. Vi kjenner norske energiselskap hvor verdien av det 10 år gamle bredbåndsnettet deres er vurdert av anerkjente banker til å være halvparten av verdien av det 100 år gamle strømnettet. De som bygger bredbåndsnett i dag bygger ikke bare den digitale verdens strømnett. De bygger også vårt nye arvesølv.
Så hvorfor somles det så mye med å bygge ut enda mer bredbånd til hele landet? – Se dét skal jeg komme tilbake til i neste runde.