Fibernett er framtidens motorvei, og den er klar til bruk nå. Mange kommuner blir skremt når de får besøk av private aktører som ønsker store prosjekter og utbygginger i deres kommune. De tenker: Hva om det går skeis, hva om budsjettet sprekker, hva om resultatet ikke blir tilfredsstillende?

Fibernett er framtidens motorvei

Det er tanker vi forstår. Bommer kommunen på et prosjekt, blir det stoff i lokalavisen og misfornøyde innbyggere.

Men, og det er et men her. Når det kommer til utbygging av fibernett, mener vi kommunene bør frykte konsekvensene av å si nei, ikke konsekvensene av å si ja.

Digital Evolution Index fra Tufts University, en vurdering av hvor langt ulike nasjoner er kommet i overgangen til det digitale samfunnet, viser at Norge ligger etter våre skandinaviske naboer.

Bare tre av ti nordmenn mener de bor i en digital kommune, ifølge en undersøkelse laget av NyAnalyse.

Bare tre av ti nordmenn mener de bor i en digital kommune.

Helsevesenet skriker etter e-helse og frigjøring av hender, og skolevesenet skal følge de digitale læremålene uten digital infrastruktur. Da kan man spørre seg om det er risikoen ved å la private aktører bygge ut fibernett som er stor, eller risikoen ved ikke å slippe oss til? Vårt svar på dette er åpenbart, så la oss se på noen kommuner som har gått foran og bygget ut framtidens motorvei.

Kongsberg er et fyrtårn blant norske kommuner når det kommer til digitalisering og innovasjon, men de var også skeptiske til utbygging av fibernett i begynnelsen.

I dag er situasjonene en helt annen. Nå styres digitaliseringsarbeidet gjennom en egen plan som er kjent i hele kommunen, veisjefen opplever graving som et gode og ikke et onde. Da får vi som utbygger, gode og balanserte rammebetingelser som igjen fører til at vi kan legge til rette for framtiden, uansett hva den bringer. Vi legger nemlig en infrastruktur som vil tåle utviklingen, ikke bare de neste fem årene, men de neste 20 årene.

Det er ikke bare store, kjente kommuner dette gjelder for. Se for eksempel på den lille kommunen Svelvik utenfor Drammen. Der har de skjønt at for å være en attraktiv kommune i framtiden, for å være rustet til å omstille helsevesenet og for å svare på de digitale utfordringene i skolen, må de ha en infrastruktur som tåler utviklingen. Det gjorde at vi fikk et konstruktivt og effektivt samarbeid med kommunen for å legge til rette for fiberutbygging.

Vi vet at de store, grunnleggende endringene vi skal gjennom i årene framover, krever stor innsats av mange og på mange områder.

Vi vet at kommunene jobber hardt for å få på plass strategier og planer for framtiden, samtidig som de må holde kontroll på stramme kommunebudsjetter, men vi vet også at uten en infrastruktur og et bredbånd som jobber med deg og ikke mot deg, blir arbeidet enda tyngre.

Fremtiden er her nå.

Derfor tar vi i Viken investeringen for kommunene. Vi investerer opp mot 400 millioner kroner i året og bidrar med 25.000 kroner per bolig, uten at boligens eier må betale en høy etableringskostnad. Vi kan dette, vi vil dAnne Berit Rørlien, administrerende direktør, Viken Fiber ASette, og vi legger til rette for dette.

Det handler ikke om framtiden i et 10–20 års perspektiv. Fremtiden er her nå, og den kjører best på framtidens motorvei.

Anne Berit Rørlien, administrerende direktør

Viken Fiber AS

Lite er en større hype enn delingsøkonomien i skrivende stund. At man mer effektivt deler eiendeler utenom den tradisjonelle tidsfestede økonomien er spennende. Det sies at økonomien mer og mer går «fra substantiv til verb», med andre ord går det fra bil til å frakte, fra seng til å sove og fra gitar til å spille. Måltider. Reiser. (Fritids)boliger. (ja, det finnes muligheter for å dele og tjene på det meste man eier).

For en revolusjon tenker man fort. Eller i alle fall, -for en evolusjon. Man har jo på mange vis rett i det.

For en revolusjon tenker man fort.

Mange bør dog tenke litt på at slike paradigmer har man vært i før, og man kommer dit også senere. Fastsatte systemer og regler for å forvalte det man har, og det man ønsker seg er langt fra noe nytt. Fra O-fagstimene husker man godt (håper jeg) bytteøkonomien. Langt på vei var det en analog versjon av dagens hype, delingsøkonomien.

Nettopp det er et stort poeng. Den nye økonomiske hverdagen, som egentlig er noe langt mer enn en hype er digital, -derav mer effektiv, -derav bredere, -derav friere og til syvende og sist også derfor 100% avhengig av båndbredde. 24/7/365.

24/7/365

Hva som skal deles i fremtiden er vanskelig å si. Det kan være kunst. Opplevelser. Ferier. Bilder. Musikk. Filmer.Hologrammer. Spillopplevelser. 5D. #YouNameIt. Uansett er det ingen som tviler på at det skal deles mer og mer over IP. Da var det enda godt at vi bygger fibernett.

#YouNameIt

Beam Me Up, Scotty.

 

Jon Birger Ellingsen
Direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling

Viken Fiber AS

Det skrives og menes mer og mer om teknologi. Alt skal koblet til alt, og alt skal fungere 24/7 samt brukes mer og mer. Ingen som leser dette stusser når de hører om Internet Of Things eller Nielsens lov.

Bredbånd er gøy, bredbånd er lønnsomt og høyhastighetsbredbånd er avgjørende for både mennesker, bedrifter, kommuner og nasjoner. Færre og færre betviler det.

Fiberbredbånd er altså langt viktigere fremover enn hittil.

Mitt innlegg handler om alle de som jobber i det daglige med å bygge norske fibernett. Det være seg her, der, i by eller i bygd. Uten at jeg påstår at vi befinner oss i middelalderske tilstander eller med ønske om å oppfattes blasfemisk, så sammenligner jeg alle disse talentene med mannen som svarte at han bygde katedral, han bar ikke stein. Det bæres mye stein i Norge, å bygge infrastruktur under forutsetningene i et lite (men stort), kaldt og distansert land er ikke noen åtte til fire jobb. Det er tungt og det er en tjuefiretimersjobb.

Sammen bygger vi et Norge som er mer konkurransedyktig og et Norge der vi som bor her kan ta del av alt det verden har å by på i fremtiden.

Et tusen takk til alle sammen. Ingen nevnt, ingen glemt.

 I tip my hat.

#hverdagshelter.

Jon Birger Ellingsen
Direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling

Viken Fiber AS

Statsbudsjettet er klart, med ei løyving til breibandutbygging i ikkje-kommersielt utbyggbare område på 126,9 millionar. Gjennomsnittet sidan 2009 er 119 millionar kvart år, så årets løyving er altså på det jamne. Behovet for statsstøtte for å gi skikkeleg breiband til 98% av folket i Norge er 3,5 milliardar. Det mest skuffande er at dagens regjering ikkje synest å bry seg, trass i alt snakk om omstilling, bioøkonomi og grønt skifte.

Det mest skuffande er at dagens regjering ikkje synest å bry seg,trass i alt snakk om omstilling

Verdiskapinga er kanskje høgast i tettbygde strøk, men produksjonen vil gå føre seg på dei mest bortgøymde stader. Då treng vi altså digital infrastruktur. Eg peika i ein blogg i juni på behovet i samband med velferdsteknologi og skytenester til næringslivet. Det er hyggeleg at Venstre med Terje Breivik i spissen tek ansvar og tvingar nivået på løyvingane oppover. Men det går for seint. Uansett: Vi må halde oss til det vi har, altså minimale løyvingar. Difor sitatet fritt etter far til Petter Stordalen.

Men det går for seint

Medlemmer i stortingsgruppa til Høgre stadfestar at det har festa seg ei oppfatning av at statlege tilskot ikkje er vegen å gå, det må setjast press på utbyggarane. Eg er svært nysgjerrig på kva press Høgre sine fremste politikarar skal legge på private selskap for å få dei til å investere i storleiken kr 50.000 for kvar breibandkunde.  Det maksimale vi oppfattar no er om lag halvparten. Det treng ikkje vere tvil: Staten må trø til for å sikre digital infrastruktur til alle, det viktigaste og billegaste samferdsleprosjektet. Så korleis utnyttar vi pengane best mogleg?

Så korleis utnyttar vi pengane best mogleg?

Kutt ut saksbehandlinga hos Nkom

Som leiar i Nasjonalt Breibandråd har eg det aller beste forhold til Nkom, tidlegare Post- og teletilsynet. Men det er sett opp eit byråkratisk apparat som er rusta for løyvingar i milliardklassen. Å bruke dette til fordeling av 127 millionar er tøv. Gi pengane direkte til fylka, bruk dekningsanalysen til Nexia som kontrollerbart faktagrunnlag. Vi skal gjere det inkludert for «skattebetalernes penger». 600.000 til Nkom for jobben er ikkje mykje, men sikrar NGA til ein 15-20 husstandar. Ein artig bieffekt er at både Vestfold og Akershus ville fått midlar til å bygge ut «kvite» område for. Aldeles utan ekstrainnsats.

Endre kriterium for statsstøtte

I dag er kriteria for statsstøtte av ein eller annan merkeleg grunn festa til 30 Mbs nedstraums hastigheit. Målet i regjeringserklæringa er 100 Mbs. Det bør også danne grunnlag for statsstøtta. Alle innanfor 1 km frå fibernode kan få 100 Mbs i dag. Fleire av desse får i dag statsstøtte, medan dei som bur lenger vekk er dei som har det reelle behovet. Snittkostnaden i årets tildeling var 29.000 per husstand, medan statsstøtta var 11.000 per husstand. Svært mykje tyder på at vi gir statsstøtte til ei rekkje prosjekt som heilt eller delvis skulle vore utbygde kommersielt. Den hardt arbeidande skribenten Arne Joramo i Telecom Revy har belyst dette grundigare. I min barndoms dal bygde Televerket fullautomatisert sentral i 1963, sentralnettet vart ikkje automatisert før mange år seinare. Då var jobben i dei «verste» områda gjort.

Vi må tillate lokale monopol

Dersom vi skal sikre full konkurranse i Grukkedalen, slik Samferdsledepartementet vil i si melding til EU, vil det i alle fall koste pengar. Det betyr at langt færre vil få tilbod om breiband enn vi klarar med dagens ordning. Vi går altså nedover i reell innsats.

 

Jan Heggheim

Leiar Nasjonalt Breibandråd

Jan.Heggheim@sfj.no

Som samfunn er vi avhengig av moderne infrastruktur og vår videre utvikling er avhengig av at utbyggingen skjer raskere enn den gjør i dag.

Siden midten av 90-tallet har nettet vært et av våre viktigste hjelpemidler for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel og underholdning. Vi har gått fra å være et samfunn der fasttelefonen var helten i hjemmet, til å ha alt vi trenger på mobiltelefonen og et ønske om raskt og stabilt nett hvor enn vi befinner oss.

Det gjør arbeidsdagen enklere.

For nettet påvirker hvordan vi lever, tenker og utvikler oss. Det påvirker hverdagen gjennom for eksempel netthandel og at vi leser aviser på nettbrett om morgenen fremfor å lese papiraviser. Det påvirker hvordan folk finner kjærligheten. Det gjør arbeidsdagen enklere. Nettet kan også være en katalysator for hendelser som endrer verden – slik sosiale medier var under den arabiske våren.

For nettet påvirker hvordan vi lever, tenker og utvikler oss.

For oss i Viken Fiber handler det likevel mest om det som skjer hjemme hos, og på jobben til, de 110 000 kundene som har Altibox bredbånd levert via vårt fibernett. Det handler om å gi deg en dedikert linje som ikke påvirkes av andres nettbruk, og at opp- og nedlastningshastigheten er like rask. Dermed får du stabilitet, fart og den aller beste brukeropplevelsen.

Vi bygger fremtidens infrastruktur ved hjelp av fiberoptikk som frakter data med lysets hastighet. Setter vi ikke opp farten nå, blir vi en sinke om få år. Derfor må fibernettet i Norge bygges ut i dag, ikke i morgen.

Vi tar vår del av ansvaret. Det håper vi myndighetene også gjør!

Anne Berit Rørlien
Administrerende direktør i Viken Fiber

Det har de seneste årene vært skrevet og uttalt mye omkring viktigheten av at Norge tiltrekker seg de store internasjonale aktørene som ønske å etabler «grønne datasentere» i Skandinavia og Europa.

I flere sammenhenger kan det virke som om det er arbeidsplasser, inntekter for fiberleverandørene og skatteinntekter som er hoveddriveren for argumentasjonen.

Sett fra fiberutbyggernes ståsted, kan slike fiberleveranser til datasentra isolert sett være interessante, men vi er opptatt av helt andre og større utfordringer som vi opplever hver eneste dag.

Vår visjon er å bygge fiberbasert infrastruktur til flest mulige norske hjem og arbeidsplasser, det er kjernen i våre operasjoner og som vi har arbeidet med i flere år.

Vår visjon er å bygge fiberbasert infrastruktur

Denne hverdagen oppleves i mange situasjoner som vanskelig, fordi byråkrati, regionale graveinstrukser og lokalt «pampevelde» vanskeliggjør en effektiv og samfunnsnyttig infrastruktur utbygging når grøfter skal graves.

Vi savner derfor at politikere og byråkrater i offentlige etater, ser samfunnsnytten i at slik fiberutbygging fortsatt kan finne sted innenfor akseptable økonomiske rammer. Gjøres det ikke noe med dette fra politisk hold, står fiberutbyggingen i fare for å stoppe opp.

fiberutbyggingen står i fare for å stoppe opp

Datasentre og  fjellhaller er vel og bra, men det er viktigere for alle av oss, at vi har fremtidsrettet infrastruktur ved at fiberutbyggingen fortsetter. Da må vi legge til rette for at fiberutbyggerne, får rammebetingelser som muliggjør forsettelsen.

Jakob Seem

Administrerende direktør, Lier Fibernett

I Statsbudsjettet for 2016 foreslår Regjeringen å bruke 51,5 millioner kroner til bredbåndsutbygging i distriktene. Dette er mer enn en halvering av støtten for inneværende år, og det laveste statlige bidraget til utbygging av distrikts-bredbånd de siste 10 årene. Av regjeringsplattformen fremgår det at Regjeringen vil sikre hele landet høyhastighetsbredbånd, med et mål på 100 Mbit/s. Kraftig kutt i støtten til bredbåndsutbygging i distriktene gjør det vanskelig å nå denne målsetningen.

Regjeringens mål om høyhastighetsbredbånd i hele landet

I Sundvollen-erklæringen fastsatte Regjeringen en tydelig målsetning for utbygging av fremtidsrettet bredbåndsinfrastruktur i Norge. Hele landet skule sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd, og det ble satt et mål om 100 Mbit/s-nett til alle.

Sterk vekst i den markedsbaserte utbyggingen av høyhastighets bredbåndsnett

Det har vært sterk vekst i utbyggingen av fiberbasert bredbånd i Norge de senere årene. Lokale og regionale fiberutbyggere har ledet an i den markedsbaserte utbyggingen av høyhastighets bredbåndsnett. Denne utviklingen vil fortsette dersom de regulatoriske rammebetingelsene for fiberutbygging i Norge gir incentiver til videre utbygging.

Den markedsbaserte utbyggingen av høyhastighetsnett er imidlertid ikke nok for å nå Regjeringens mål om 100 Mbit/s-nett i hele landet. Av rapporten ”Bredbåndsdekning 2015”[1] fremgår det at kun 39 % av landets husstander har tilgang til et bredbåndsnett med 100 Mbit/s oppstrøms og nedstrøms hastighet. Dersom kravet til 100 Mbit/s reduseres til kun å gjelde nedstrøms hastighet er dekningen bedre, men selv med et slikt redusert krav er det fortsatt mer enn ¼ av norske husstander som ikke har tilgang til et høyhastighetsnett.

Offentlige tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene er nødvendig for å oppnå Regjeringens mål om 100 Mbit/s-nett i hele landet

For å unngå at det utvikles geografiske digitale klasseskiller basert på ulik tilgang til morgendagens bredbåndsnett, er det viktig at den markedsbaserte nettutbyggingen suppleres med offentlig støtte til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.  Uten slik offentlig støtte risikerer man at det utvikles A- og B-lag for bredbåndstilgang.

Høykapasitets bredbåndsnett i hele landet er en forutsetning for fortsatt bosetting og næringsutvikling i distrikts-Norge. Dette er særlig viktig i de omstillingsprosessene som norsk næringsliv står overfor de nærmeste årene. Også for moderniseringen av offentlig sektor er bredbåndsnett med tilstrekkelig hastighet av stor betydning. Skal bruk av velferdsteknologitjenester som krever høykapasitets bredbåndsnett være forbeholdt visse geografiske områder, eller skal det bli en del av det nasjonale velferdstilbudet? Skal tilgangen til digitale læringsplattformer og bruk av digitale verktøy i skolen som krever høyhastighetsnett være lik i hele landet, eller aksepterer vi ulikt digitalt undervisningstilbud basert på ulik tilgang til moderne bredbåndsnett? Gevinstrealisering av kommunesammenslåinger krever fremtidsrettet digital infrastruktur tilpasset morgendagens kapasitetsbehov. I et slikt perspektiv er høykapasitets bredbåndsnett minst like viktig for offentlig sektor i distriktene som i byer og tettsteder i årene fremover.

Statlig støtte bidrar til økte private og kommunale investeringer i høyhastighets bredbåndsnett

Statlig støtte til bredbåndsutbygging utløser private og kommunale investeringer, i tillegg til lokalt engasjement og dugnadsånd. Dette viser erfaringene fra områder som tidligere har fått tildelt statlige midler til bredbåndsutbygging. I utbyggingsprosjektene som fikk tildelt statlige midler i 2015 utgjør den statlige delfinansieringen i gjennomsnitt kun 38 % av investeringene[2]. Den resterende delen av investeringene har blitt finansiert gjennom spleiselag mellom nettutbyggere, lokalt næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og andre lokale krefter.

Regjeringen trenger ikke bruke oljepenger for å finansiere utbygging av høyhøyhastighets bredbåndsnett i hele landet

Staten hentet inn mer enn 1,7 milliarder kroner fra ekom-tilbydere under frekvensauksjonen i 2013, og det er planlagt nye frekvensauksjoner i 2015 og 2016. Det er derfor fullt mulig å øke den statlige støtten til bredbåndsutbygging i distrikts-Norge gjennom kun å bruke penger som ekom-bransjen selv har bidratt med til statskassen.

Det hadde ikke vært unaturlig om en andel av avkastingen fra det nye infrastrukturfondet hadde blitt øremerket utbygging av høyhastighets bredbåndsnett, men det er altså ikke nødvendig å bruke oljepenger for å finansiere 100 Mbit/s-nett i hele landet. Det ville vært et langt steg i riktig retning hvis statens inntekter fra de nevnte frekvensauksjonene hadde blitt ført tilbake til ekom-bransjen i form av støtte til utbygging av høyhastighets bredbåndsnett i distrikts-Norge.

 

[1] ”Bredbåndsdekning 2015”, september 2015, Nexia og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

[2] Kilde: Nasjonalt Breibandsråd

Guttorm Haugan | Spesialrådgiver| NTE Marked AS

Nordic Edge Expo 2015 er over. Det var et internasjonalt seminar om smarte byer. EU peker på flere trender som gjør at man på tvers av Europa, og verden nå satser store summer og prioriterer mye politisk arbeid for å sikre fortgang. Å sikre energieffektivitet, minimere samferdselsutfordringer, maksimere GDP, forbedre forvaltning av helsevesen og ikke minst øke den generelle livskvaliteten for folk og fe.

Smarte byer virker enkelt sagt som en veldig god ide.

For å få til utvikling av virkelig smarte byer hevder ekspertene som nettopp har reist hjem til sine smarte byer følgende;

  • Å snakke med EU om prosjektmidler er smart
  • Å lytte til innbyggere, kanskje særlig fjortiser når man skal utvikle tjenester er smart
  • Åpenhet når det kommer til datadeling og sensorteknologi er smart
  • Å innse at IoT/Wifi of Everything er en svær del, men ikke hele denne økologien, er smart
  • Å la det offentlige spille rollen som ’tilrettelegger’ fremfor ‘bestiller’ er smart
  • Å bistå lokale små start-ups til å drive utviklingen lokalt er smart
  • Å opprette prosjekter fremfor piloter er smart
  • Å sørge for at grunnleggende infrastruktur, som vei, vann, el-nett og fibernett er så robust som mulig er smart
  • Å innse at smarte byer er et lokalt kommunalt fenomen, og ikke nasjonalt er smart

Ikke vet jeg, men om noen ikke er smarte…ja, da er de vel enkelt sagt dumme da. Det må være overførbart fra folk til byer i sammenhengen.

Har kommunen din gjort mange av de smarte tingene over?

Mange partiprogram inneholdt lovnader om å arbeide for dette. Kanskje er nettopp det å bli smartere som samfunn er det våre nye folkevalgte skal utfordres på. Det tror jeg ikke er dumt i alle fall.

Jon Birger Ellingsen

Direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling, Viken Fiber AS

Internet Of Things er blitt et av teknokratenes mest brukte uttrykk de siste årene. Vi som både forbrukere og nerder står med begge bena midt i det. Vi losser inn stadig mer dingser som skal snakke sammen og snakke med verden. Hva armbåndsuret mitt egentlig skal på verdensveven kan man alltids lure på, men like fullt er det i alle fall koblet på oftere enn nettbrettet. Likeledes er alarmanlegget koblet til alle telefoner, det finnes flere nettbrett enn personer i kåken, fjernsynet pumper mer båndbredde enn noe annet mens de forskjellige brukerne i heimen flyter rundt i en sømløs båndbreddeballett.

the wifi of things

Kort oppsummert, så er ikke Internet Of Things noe som kommer. Det er noe som er. Den eneste endringen vi må være beredt på er at balletten blir mer intens og intrikat.

Midt i denne intensiteten befinner det seg selvfølgelig symmetrisk fiberbredbånd. Det skulle bare mangle. Samtidig er det jo slik at det egentlig finnes en hittil lite kjent stjerne i balletten. Det er den trådløse komponisten. Nå, og i fremtiden vil fibernett være noe alle vil trenge men i like stor grad vil man trenge en mer og mer avansert trådløs løsning. Ingen dingser, ei heller armbåndsuret mitt kan kables. Alt må snakke med alt trådløst, og det krever både kunnskap og avansert teknologi. Her har fiberbredbåndsaktørene et stort ansvar og en enorm mulighet til å sikre fremskritt, tilfredshet og inntekter.

Med andre ord tror jeg ikke balletten skal hete Internet Of Things, -men kanskje heller Wifi Of Everything®

(ja, la oss copyright´e uttrykket J)

Jon Birger Ellingsen
Direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling

Viken Fiber AS

En har med rette i lang tid fokusert på graveforskrifter og samkjøring av disse i alle kommunene våre. Samferdselsdepartementet ønsker samkjøring av forskriftene og Statssekretær Reynir Johannessen uttalte på Tek.no konferansen i Kragerø  (28-29.5.2015) at  de ønsket  å bruke ”pisken”   etter nyttår dersom ikke kommunene  var villig til å  samordne  forskriftene.

Noen mener at det i hovedsak er å prate med ordførere i kommunene så får de tilpasset både graveforskrifter og tillatelser. Dette kan nok stemme i mange mindre kommuner, men i større kommuner har nok kommunaltekniske enheter mest en skulle ha sagt angående utvikling av graveforskrifter og mange ønsker ofte å gjøre slik de har gjort før, så det blir spennende å se om Samferdselsdepartementet klarer å samkjøre dette. Det kreves store investeringer å bygge ut ”bredbånd til folket”. Store og små selskaper har investert i en årrekke i håp om å få inntjening og det ser nå ut som de fleste etter hvert får god inntjening.

Å drifte bredbåndsnett og fiberinfrastruktur i særdeleshet er relativt rimelig og en kalkulerer dette inn når en beregner forventet avkastning.  Det er normalt lite brudd på fiberinfrastrukturen og en kan således garantere høy SLA. Men i kommuner med stor graveaktivitet kan en nok få økte driftsutgifter og brudd. Dette vil gjelde avgravinger og flytting av fiberkabler på grunn av grave og bygge aktiviteter.

For å få tillatelse for å legge fiberkabel/rør langs riksveger så må en godta at dersom rørene ligger innenfor en 3m sone må de flyttes på bredbåndselskapets bekostning, Dersom Statens vegvesen mener de ligger i veien for endringer etc.  Tilsvarende vil gjelde også i kommunale veger.   Da må en bare rette seg etter vei eiers krav og pålegg selv om det sett fra bredbåndsutbygger side velges løsninger som kan være fordyrende og i verste fall føre til lengre brudd enn nødvendig. Det kan derfor være viktig for bredbåndselskapet at en finner /planlegger alternative løsninger /traseer for at ikke samfunnsviktige tjenester blir skadelidende.

Mange kommuner driver også med sanering av gamle VA-anlegg i gater og gamle byggefelt. Da graves det grøfter av en helt annen dimensjon enn det kableetatene trenger.  I disse gater ligger det ofte bredbåndkabler som må ivaretas mens det graves. Det er selvsagt en utfordring for entreprenørene og en del av graving skjer. Dersom kablene er godt dokumentert og lagt forskriftsmessig etter kommunenes graveforskrifter så vil entreprenørene måtte betale for reparasjonskostnader. Men dette fører til nedetider og ”plunder” for sluttkunden. Er der mye skader og brudd på kablene kan anlegget også forringes.

Å ta hensyn til disse kablene som allerede ligger i gatene hvor de graver har entreprenøren med god grunn funnet ut at det koster dem penger. En kommune i Rogaland startet derfor å fakturere kabeletatene for dette arbeide. Det dreide seg om en kostnad mellom 2-500 kr/m for ”ivaretakelse av eksiterende kabler”.  Dette kunne være mer enn hva det kostet når bredbåndinfrastrukturen ble bygget. Etter sterk protest fra kabeletatene  ble kravene trukket ”inntil videre”. Denne kommunale etaten skal ha honnør for at de trakk dette kravet. Det ble gjort både for å opprettholde fortsatt godt samarbeid med kabeletatene, men også for at de innså viktigheten av denne infrastrukturen og så konsekvensene med å pålegge kabelselskapene  en  ekstra kostnad  som  helt uforutsett.  Men arbeidene som foregår i Samferdseldepartementet angående graveforskriftene var også en av årsakene .

I Sola kommune er det stor graveaktivitet og utvidelser av veier i mange år fremover. For Sola Bredbånd sitt tilfelle vil driftutgiftene kunne øke med 15 -25 % i årene fremover dersom vi blir pålagt ovenfor nevnte kostnader. Slike lite forutsigbare driftkostnader er vanskelig å ta hensyn til når en investerer og vil føre til dårligere inntjening for bredbåndinfrastrukturen.

Hvorvidt Samferdselsdepartementet kommer til å gjøre noe med dette er noe usikkert. Bredbånds utbyggere kan av og til nå ha den følelsen av at kommunale og statlige etater kan med loven i hånd i stor grad diktere hva de må gjøre og en må bare rette seg etter dette, ellers blir det ikke noe bredbånd.

Vi tror det er mye å tjene på for alle parter har et nært samarbeid mellom bredbåndsutbygger og kommunale etater. Det vil ofte i praksis si at en drøfter hverandres planert og prosjekter. Etatene vil da kunne forstå og etter hvert være enig i at bredbånd også er samfunnsviktig funksjon.

Men det kan synes som det fortsatt er et stykke igjen til bredbånd blir vurdert og beskyttet på samme måte som vann, avløp og strøm. Vi som utbygger utfordrer derfor myndighetene til både å samkjøre graveforskriftene, men også å ”oppgradere”  viktigheten av bredbåndsnettet slik at det overfor statlige og  kommunale organer blir vurdert på samme måte som  annen  samfunnsviktig infrastruktur som Elnett og veier og vann , etc.

Vi lokale utbyggere av bredbånd har samtidig en viktig oppgave å skape god kommunikasjon og forståelse for vårt anliggende overfor lokale kommunale etater. Vi tror at dette kanskje kan begrense pålegg om ekstra kostnader for utbygging og gi grobunn for å bygge ut mest mulig bredbånd til billigst mulig måte..

Sola /Øystein Hauge