Geir Amundsen slår i en artikkel i Aftenposten 19. mai fast at Norge er dårligst på bredbånd i Skandinavia, slått av Sverige, Finland og Danmark. En annen måte å se dette resultatet på er at Sverige er fjerde dårligst i Skandinavia.

Av Bjørn Rønning

Norsk Fiberforum/IKT-Norge

Slik kan man altså lese resultatene ut av Akamais nyeste ”State of the Internet”-kvartalsrapport som tar for seg fjerde kvartal 2014. Rapporten er laget på bakgrunn av målinger i Akamais CDN (Content Delivery Network), og er ikke ment å være en representativ måling av hastighet på aksesslinjer.

Akamai redegjør for målingene og diskuterer resultatene i sitt blogginnlegg her.

Det som er verd å merke seg er at målingene på landsbasis er aggregert ut fra målinger både fra bedrifts- og privatmarkedet. I tillegg gjør Akamai ”sitt ytterste” for å ekskludere målinger på (trege) mobile bredbåndsaksesser, altså vet vi ikke helt sikkert om dette er med på dra ned totalresultatet for Norges del.

Akamai nevner i bloggposten flere faktorer som bidrar til å gjøre målingene mindre presise, slik som parallelle forespøsler (en gjennomsnittlig webside krever 90 forespørsler for å bli oppdatert), nedlasting av små filer og deling av IP-adresser.

Et viktig poeng å få med seg er at rapporten reflekterer de bredbåndshastighetene som sluttkundene har kjøpt, og ikke de hastighetene som de faktisk har tilbud om å kjøpe. Hvis vi sammenlikner oss med Sverige her, ser vi at vi faktisk har gått forbi Sverige når det gjelder andel av befolkningen som har tilbud om høyhastighets bredbånd. Og dette på tross av at svenske bredbåndsleverandører har nytt godt av relativt høy offentlig støtte til utbygging.

Offentlig støtte til utbygging (NOK mill) og tilbud om 100 Mbit/s bredbånd i Norge og Sverige.

Offentlig støtte til utbygging (NOK mill) og tilbud om 100 Mbit/s bredbånd i Norge og Sverige. Kilde: Ørjan Thygesen (masteroppgave NTNU), Nexia, PTS

 

Et annet poeng i rapporten hvor Norge scorer best i Skandinavia er andelen av trafikk som går over IPv6, hvor vi tok et stort hopp og økte IPv6-trafikken med 88% fra kvartal-til-kvartal.

Og det er her vi mener Akamai-rapporten kanskje har sin største verdi, ved å vise utviklingstrendene over tid på landsbasis.

Sammenholder vi Akamai-målingene mot alle andre målinger fra bl.a. Nkom og SSB, er vi rimelig trygge på at vi er på riktig vei mot å tilby en god bredbåndsinfrastruktur til hele landets befolkning. Men én ting er sikkert – vi har ennå et stykke å gå før vi har nådd regjeringens intensjon om å gjøre bredbåndsinfrastruktur til en konkurransefordel for Norge.