Berit Svendsen skriver i et innlegg i Finansavisen at hun vil ha mer av bredbåndsmarkedet lagt under Telenor. Skal vi få fart i fiberutbyggingen er det ikke et større Telenor vi trenger, men at det blir lagt til rette for konkurranse mellom de ulike aktørene.

Målt i antall privatabonnement hadde Telenor 45 prosent av det totale bredbåndsmarkedet ved utgangen av 2013. Altibox-partnerskapet er nest størst og hadde 16,4 prosent. Til tross for at vi dermed blir en utfordrer til Goliat klarte Altibox-partnerskapet å bygge ut 35.000 nye fiberforbindelser i 2013. Telenor på sin side klarte 25.000.

I fjor høst fikk vi endelig fastsatt konkrete bredbåndsmål fra regjeringen om 100 megabit per sekund til alle i Norge innen 2020. Et fornuftig mål som vil gi oss et godt grunnlag for digital verdiskapning, og dessuten et viktig signal om at høykapasitets bredbåndsnett er en kritisk infrastrukturinvestering i årene fremover.

Vi har over ti års erfaring med fiberutbygging og har lært oss stadig mer effektive måter å bygge ut fiber på. Gjennom partnerskapet vårt samarbeider vi tett med andre selskaper for å kunne tilby fibertjenester i store deler av Norge. Denne modellen drar partnerskapet utvilsomt stordriftsfordeler av. Det er ikke dermed sagt at verken privatpersoner eller nasjonen som helhet er tjent med at mindre og middels store fiberselskaper blir slått sammen med det største selskapet.

Ved at de lokale slås sammen med de aller største aktørene blir bredbåndsmarkedet mindre mangfoldig. Det er vanskelig å forestille seg at det skapes økt konkurranse når en nasjonal gigant har kjøpt opp den lokale aktøren og sitter med alle kundene i et større område. Er man ene og alene, er det både enkelt og komfortabelt å stoppe utbyggingen til de mer perifere strøkene dersom det ikke er innbringende nok. For kundene er det ensbetydende med færre valgmuligheter når man skal velge tilbyder. Og for enkelte kan det være synonymt med at fibertilgang forblir utopi.

Toril Nag 1

En av de desidert største utfordringene i fiberutbygging er at reglene for utbygging varierer fra en kommune til en annen. Kommunene bestemmer i dag selv hvor og hvor dypt det skal graves. De gjør at noen kommuner ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut i, eller at kommunen utgjør et hindrer for utbygging og dermed reduserer verdien av midlene regjeringen har bevilget til å støtte utbygging.

Skal vi ha enda mer fart i utbyggingen trenger vi felles nasjonale regler for hvordan bredbånd skal bygges. Dersom myndighetene i tillegg legger til rette for tilskuddsordninger for områder der det ikke er økonomisk lønnsomt å bygge ut kan alle – både små, middels og store – fiberaktører bidra i utbyggingen i et åpent marked preget av reell konkurranse. Da blir det forbrukerne som til syvende og sist avgjør hvilke av landets 100 lokale bredbåndsselskap som har livets rett.

Toril Nag,
Konserndirektør for Lyses televirksomhet

 

 

Dette innlegget sto først på trykk i Finansavisen lørdag 28. juni.

Les Berit Svendsens innlegg her: Konsolidering er nødvendig