Innenfor helse- og velferdsteknologi blir det forventet økt digital tjenesteutvikling og innovasjon i årene som kommer. I Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge blir helse- og omsorgssektoren trukket frem som et av områdene med størst utviklingspotensial. Det skyldes at denne sektoren per i dag er mindre digitalisert enn mange andre sektorer.

I Digital agenda for Norge beskrives et samfunn som vil bli mer og mer digitalisert, og det går tydelig frem at det politiske Norge vil satse på teknologiske og telemedisinske løsninger. Det blir i den nevnte rapporten slått fast at:

● Befolkningen i Norge blir eldre og velferdsteknologiske løsninger i hjemmet vil gjøre det mulig at flere kan bo hjemme og føle seg trygge.

● Det vil bli langt større etterspørsel etter velferdsteknologi og telemedisinske tjenester fra kommuner og brukere fremover.

● Nettbaserte tjenester, mobilapplikasjoner, mobile måleapparater, sensorer og smarthusløsninger vil i fremtiden være en del av det samlede helse- og omsorgstilbudet.

● Fra 2012 har den norske Regjeringen stilt krav om “at sykehjem og omsorgsboliger som får tilskudd fra Husbanken, skal tilrettelegges for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi”

IKT-Norge stiller seg bak Digital agenda for Norge sine fremtidsvisjoner og er enige i beskrivelsene av utfordringer, muligheter og løsninger. Det som mangler er spørsmålet om hvordan dette skal realiseres og faktisk fungere. Når tjenestene nevnt over tas i bruk må man ta hensyn til kapasitet og brukeropplevelser. Man får ikke utbredt bruk av disse tjenestene om hastighet og kapasitet ikke er bra nok. Uten godt nok nett vil ikke løsningene kunne brukes, og da blir dette lite lønnsomme investeringer.

For å eksemplifisere hvilke helsetjenester som allerede er i bruk og hvordan høyhastighetsbredbånd er viktig for at disse kan fungere, snakket IKT-Norge med Kjell Pedersen Rise som er daglig leder i Bykle og Hovden Vekst. Han kunne fortelle at han opplever at flere nå er interesserte i og ser nytten av høyhastighetsbredbånd. Pedersen Rise trakk frem flere eksempler på verdiskapning som kan relateres til helse- og velferdstjenester.

Det første eksemplet er verdien som ligger i digitalt røntgen som finnes på Hovden. Det er særlig i slalåmbakkene at skader oppstår. Når noen skades kan den lokale legen ta et bilde av skaden og sende det i sanntid over fibernettet til en spesialist. Ofte er dette bildet så klart at det enkelt går frem om det er et brudd eller ikke, og hva slags brudd det er. De kan da raskt ta en avgjørelse om pasienten må dra til sykehuset eller om han/hun kan bli på stedet. Dette sparer både pasienten for en unødvendig lang reise og det er økonomisk lønnsomt fordi det sparer reisekostnader og tid for både pasient og helsepersonell. I denne sammenhengen er også stabil bredbåndskapasitet et viktig poeng.

Det andre eksempelet Pedersen Rise trakk frem var bruk av endoskopi for å undersøke øre, nese og hals. Lokallegene i Valle kan sjekke og sende sanntidsvideo til en spesialist som i sanntid følger endoskopet for å analysere pasienten sammen med lokallegen. Siden det er i sanntid kan også spesialisten be lokallegen ta en nærmere titt på områder som han/hun ikke så på – med andre ord de samhandler om analysen av pasienten. Sanntidsbilder og video gir en trygghet. I tillegg sparer dette både barn og foreldre for reise og tid.

Knytter man antall mennesker som vil ha behov for ulike helsetjenester opp mot digitale løsninger, er det lett å tenke seg hvilken verdiskapning dette vil utgjøre, både for innbyggere/pasienter, helsepersonell osv. Det er behov for flere ansatte i omsorgssektorene, og ved hjelp av velferdsteknologi vil det være mulig å re-allokere ressurser slik at flere kan jobbe ansikt til ansikt med pasienter og pårørende. Både i Digital Agenda for Norge og i Morgendagens Omsorg brukes de samme argumentene for hvorfor velferdsteknologi og digital tjenesteinnovasjon er viktig fremover.

Utdrag fra
Bredbånd = verdiskapning.
Rapport om samfunnsnytte
av IKT-Norge September 2013

Les tidligere innlegg fra Opplysningskontoret for fibernett her: 

Fibernett i 100 – av Toril Nag
Fiberutbygging – av Bjørnar Volden