En har med rette i lang tid fokusert på graveforskrifter og samkjøring av disse i alle kommunene våre. Samferdselsdepartementet ønsker samkjøring av forskriftene og Statssekretær Reynir Johannessen uttalte på Tek.no konferansen i Kragerø  (28-29.5.2015) at  de ønsket  å bruke ”pisken”   etter nyttår dersom ikke kommunene  var villig til å  samordne  forskriftene.

Noen mener at det i hovedsak er å prate med ordførere i kommunene så får de tilpasset både graveforskrifter og tillatelser. Dette kan nok stemme i mange mindre kommuner, men i større kommuner har nok kommunaltekniske enheter mest en skulle ha sagt angående utvikling av graveforskrifter og mange ønsker ofte å gjøre slik de har gjort før, så det blir spennende å se om Samferdselsdepartementet klarer å samkjøre dette. Det kreves store investeringer å bygge ut ”bredbånd til folket”. Store og små selskaper har investert i en årrekke i håp om å få inntjening og det ser nå ut som de fleste etter hvert får god inntjening.

Å drifte bredbåndsnett og fiberinfrastruktur i særdeleshet er relativt rimelig og en kalkulerer dette inn når en beregner forventet avkastning.  Det er normalt lite brudd på fiberinfrastrukturen og en kan således garantere høy SLA. Men i kommuner med stor graveaktivitet kan en nok få økte driftsutgifter og brudd. Dette vil gjelde avgravinger og flytting av fiberkabler på grunn av grave og bygge aktiviteter.

For å få tillatelse for å legge fiberkabel/rør langs riksveger så må en godta at dersom rørene ligger innenfor en 3m sone må de flyttes på bredbåndselskapets bekostning, Dersom Statens vegvesen mener de ligger i veien for endringer etc.  Tilsvarende vil gjelde også i kommunale veger.   Da må en bare rette seg etter vei eiers krav og pålegg selv om det sett fra bredbåndsutbygger side velges løsninger som kan være fordyrende og i verste fall føre til lengre brudd enn nødvendig. Det kan derfor være viktig for bredbåndselskapet at en finner /planlegger alternative løsninger /traseer for at ikke samfunnsviktige tjenester blir skadelidende.

Mange kommuner driver også med sanering av gamle VA-anlegg i gater og gamle byggefelt. Da graves det grøfter av en helt annen dimensjon enn det kableetatene trenger.  I disse gater ligger det ofte bredbåndkabler som må ivaretas mens det graves. Det er selvsagt en utfordring for entreprenørene og en del av graving skjer. Dersom kablene er godt dokumentert og lagt forskriftsmessig etter kommunenes graveforskrifter så vil entreprenørene måtte betale for reparasjonskostnader. Men dette fører til nedetider og ”plunder” for sluttkunden. Er der mye skader og brudd på kablene kan anlegget også forringes.

Å ta hensyn til disse kablene som allerede ligger i gatene hvor de graver har entreprenøren med god grunn funnet ut at det koster dem penger. En kommune i Rogaland startet derfor å fakturere kabeletatene for dette arbeide. Det dreide seg om en kostnad mellom 2-500 kr/m for ”ivaretakelse av eksiterende kabler”.  Dette kunne være mer enn hva det kostet når bredbåndinfrastrukturen ble bygget. Etter sterk protest fra kabeletatene  ble kravene trukket ”inntil videre”. Denne kommunale etaten skal ha honnør for at de trakk dette kravet. Det ble gjort både for å opprettholde fortsatt godt samarbeid med kabeletatene, men også for at de innså viktigheten av denne infrastrukturen og så konsekvensene med å pålegge kabelselskapene  en  ekstra kostnad  som  helt uforutsett.  Men arbeidene som foregår i Samferdseldepartementet angående graveforskriftene var også en av årsakene .

I Sola kommune er det stor graveaktivitet og utvidelser av veier i mange år fremover. For Sola Bredbånd sitt tilfelle vil driftutgiftene kunne øke med 15 -25 % i årene fremover dersom vi blir pålagt ovenfor nevnte kostnader. Slike lite forutsigbare driftkostnader er vanskelig å ta hensyn til når en investerer og vil føre til dårligere inntjening for bredbåndinfrastrukturen.

Hvorvidt Samferdselsdepartementet kommer til å gjøre noe med dette er noe usikkert. Bredbånds utbyggere kan av og til nå ha den følelsen av at kommunale og statlige etater kan med loven i hånd i stor grad diktere hva de må gjøre og en må bare rette seg etter dette, ellers blir det ikke noe bredbånd.

Vi tror det er mye å tjene på for alle parter har et nært samarbeid mellom bredbåndsutbygger og kommunale etater. Det vil ofte i praksis si at en drøfter hverandres planert og prosjekter. Etatene vil da kunne forstå og etter hvert være enig i at bredbånd også er samfunnsviktig funksjon.

Men det kan synes som det fortsatt er et stykke igjen til bredbånd blir vurdert og beskyttet på samme måte som vann, avløp og strøm. Vi som utbygger utfordrer derfor myndighetene til både å samkjøre graveforskriftene, men også å ”oppgradere”  viktigheten av bredbåndsnettet slik at det overfor statlige og  kommunale organer blir vurdert på samme måte som  annen  samfunnsviktig infrastruktur som Elnett og veier og vann , etc.

Vi lokale utbyggere av bredbånd har samtidig en viktig oppgave å skape god kommunikasjon og forståelse for vårt anliggende overfor lokale kommunale etater. Vi tror at dette kanskje kan begrense pålegg om ekstra kostnader for utbygging og gi grobunn for å bygge ut mest mulig bredbånd til billigst mulig måte..

Sola /Øystein Hauge