For en nasjon som er opptatt av å legge til rette for nye kunnskaps- og teknologiarbeidsplasser, og å gjøre offentlig sektor mer effektiv, er den digitale infrastrukturen minst like viktig som vei og jernbane. Likevel har ikke fiberutbygging vært høyt prioritert på den politiske agendaen frem til nå. Sundvollen-plattformen kan imidlertid tyde på den nye regjeringen ser på høyhastighets bredbåndsnett som en samfunnskritisk infrastrukturinvestering for en moderne kunnskapsnasjon.

Den rødgrønne regjeringen hadde en lite ambisiøs bredbåndpolitikk, og i motsetning til både EU og våre nordiske naboland har vi derfor frem til nå ikke hatt konkrete 2020-mål for hastighet i bredbåndsaksessnett i Norge.  I Sundvollen-plattformen slås det imidlertid fast at ”regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps”. Samtidig nevnes bredbånd og IKT-infrastruktur som områder som skal nyte godt av øremerkede midler fra det nye infrastrukturfondet som skal etableres. Dette er gode nyheter for alle som er opptatt av hva vi skal leve av her i landet etter oljen.

For å nå målet om 100 Mbps i hele landet må den markedsbaserte fiberutbyggingen stimuleres gjennom en nasjonal fremføringspolitikk, en tilgangsregulering som gir insentiver til mest mulig utbygging og økt offentlig etterspørsel etter fiberkapasitet. Men hva med fiberutbyggingen i de delene av landet som aldri blir kommersielt lønnsomme for markedsaktørene, uansett rammebetingelser?
Bjørnar Volden

Hvor stor andel av avkastingen fra det nye infrastrukturfondet som vil gå til fiberutbygging er foreløpig uklart. Men dersom slike offentlige fibermidler kombineres med smarte utbyggings- og samarbeidsmodeller hvor kommuner, lokalt næringsliv, grendelag og fiberutbyggere i god norsk dugnadsånd etablerer spleiselag for å sikre målet om 100 Mbps i hele landet, vil det danne et viktig fundament for økt konkurransekraft for norsk næringsliv og effektivisering av offentlig tjenesteyting og forvaltning.Det digitale klasseskillet blir stadig tydeligere i Norge. Ferske tall viser at mens 36 prosent av boligene i byer og tettsteder har mulighet til å tilknytte seg et fiberaksessnett, er det kun 11 prosent av de som bor mer grisgrendt som har fiberdekning. Hvis disse ulikhetene mellom by og land skal utjevnes i årene som kommer, må det øremerkes offentlige midler til fiberutbygging utenfor tettbygde strøk i en helt annen størrelsesorden enn dagens nivå for statlig støtte til bredbåndsutbygging.


Bjørnar Volden,
Partner i rådgivingsselskapet Nexia DA

 

Les tidligere innlegg fra Opplysningskontoret for fibernett her: 

Fibernett i 100 – av Toril Nag