Å samle Norge til ett rike har gjennom historien vært en kongstanke for mange. Enten det gjelder som maktenhet, for forvaltning eller tjenesteutrulling. I dag samles Norge digitalt, meter for meter, husstand for husstand, bedrift for bedrift. Vi snakker ikke lenger om utrulling, men mer om utskytning når glasstrådene spinner gjennom Norge.

Når vi går inn i en regjeringsperiode, der bredbåndsløftet er ambisiøst – et 100-milliardersfond skal bygges opp for infrastrukturutbygging og endring på en rekke områder er uttalt – er det også politisk måloppnåelse som nå skytes over det ganske land. For en av de viktigste oppgavene for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er å bidra til at infrastruktur for framtidens Norge blir bygget. Selv om regjeringspartiene – og mediene – fokuserer mest på vei og bane, vil datainfrastrukturen bidra sterkt til at også helseminister Høie, kunnskapsminister Rød Isaksen og kommunalminister Sanner når sine mål. Da trengs det blant annet en ny finansieringsmodell.

i 100

Datainfrastruktur er et viktig element i utviklingen av en moderne kunnskapsnasjon. Deling av kunnskap bør ikke begrenses av kapasiteten i nettet, enten man jobber fra Stortinget, fra hjemmekontoret eller hytta. Ved å styrke bredbåndsinfrastrukturen, gis næringslivet gode rammer for å skape nye virksomheter innen IKT eller med det som forutsetning. Offentlige virksomheter vil kunne levere sine tjenester mer effektivt og med høyere kvalitet.

Den nye regjeringen sier at de skal styrke både undervisningssektoren og velferdsteknologi. Utrulling av fibernett, med ubegrenset kapasitet til alle vil redusere det digitale klasseskille blant de unge og bidra til at vi kan realisere mulighetene som ligger i utnyttelse av teknologi for et bedre helse- og velferdstilbud. Blant annet vil nettbaserte tjenester, mobilapplikasjoner, mobile måleapparater, sensorer og smarthusløsninger snart være en del av det samlede helse – og omsorgstilbudet.

Det har inntil nå vært tre viktige begrensninger for utbygging av en god datainfrastruktur i landet; riktig ambisjon på hastighet, midler til å bygge ut i områder hvor kommersielle aktører ikke finner det interessant, og et felles regelverk for å føre frem kabler på en kostnadseffektiv måte. Med sin satsing på bredbånd, inkludert fondet på 100 milliarder kroner, og varselet om en nasjonal graveforskrift for effektiv fremføring av fibernett i og langs vei er forutsetningene nå gode for å oppfylle målet.

Undersøkelser fra EU viser en betydelig næringsetablering, investeringsvilje og økt inntekter til staten i områder med godt utbygd datainfrastruktur. Gravekostnadene er mellom 70 og 80 prosent av totalkostnaden ved utbygging av fibernett. Derfor er det viktig med et regelverk som gir sikrer effektiv utbygging.

Regjeringen kan i tillegg stimulere gjennom å gi skattefradrag for investering i fibernett i områder der utbyggingen blir dyrere enn i byer og villastrøk.Toril Nag LyseDet vil senke terskelen for å investere i fibernett. En annen modell er å gi lån gjennom Husbanken. Vi ser at fibernett-tilknytning fremheves i boligannonser og sannsynligvis påvirker prisen positivt, slik at risikoen for å ikke få kapitalisert på investeringen er liten.

Regjeringen har lovet endring. Digital infrastruktur er et område de raskt kan få det til. En endring som gir både kortsiktig og langsiktig gevinst. Men infrastruktur bygges ikke bare av politisk tilrettelegging. Den representerer langsiktig offentlig og privat industriell utvikling, der bransjen – ved blant andre kraftselskaper, kommuner, Telenor, Broadnet og en rekke andre aktører, legger fiber til samfunnet. Denne bloggen skal ikke bare fortelle om fiberens mange fortreffelige egenskaper, men også om fibernettets betydning som vital infrastruktur i og for Norge. Og om de uendelige mulighetene som oppstår for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn når fiberkabelen først er strukket.

Toril Nag,
Konserndirektør tele i Lyse Energi