Per Neverdal bor i Gjøvdal i Åmli kommune og forteller her sin historie om hvordan de fikk fibernett til bygda ved hjelp av god dugnadsånd. 

1

Hesjevinna med 300 meter vannrør rulles ut. En mann styrer og en drar ut røret rasjonelt.

Hele prosessen med å få fibernett til Gjøvdal i Åmli kommune tok nok et par år. Det startet med at vi har en våken kommune, som engasjerte seg og bevilget noe penger til en start.

Utbyggerselskapet la ut kontrakter som folk i dalen kunne inngå med utbygger. Avtalene ble senere annullert, da kostnadene ble alt for høye og vi fikk beskjed om at de ikke kunne bygge ut noe nett. Men de kunne vurdere det om det ble lagt inn dugnad i regnestykket, var beskjeden vi fikk.

Hvordan få resten av bygda med?
Selv er jeg innflytter og da er det ikke lett å ta initiativ til en overbevisning av folket. Men jeg startet på det, og er heldigvis forsynt med tålmodighet – for det ble et langdrygt kapittel. Vi fikk ordnet et møte ved at alle fikk et personlig brev, noe som gjorde at en stor del av innbyggerne kom. Vi hadde fått med personer fra utbyggerselskapet også, slik at fagkunnskapen var på plass.

3

Her blåses fiberen, lengste blås var ca. 800 meter.

Interessen til å begynne med var så som så. Mange ga uttrykk for at andre typer bredband ville komme på på banen, som for eksempel satellitt. Det som gjorde at interessen økte var at de fikk vite at det kunne de undertegne med en gang. Antagelsen om andre muligheter stilnet, og flere tegnet ny avtale.

Prosessen
Vi startet i den delen av bygda jeg bor og vi strekte “vannrør 20mm” over myr, i bekker og i vann. Mye av dette ligger i dagen og noe er gravd ned. Steder som er utsatt for traktor- og skogsdrift er gravd ned, men mye strekk ligger som sagt i dagen. Det som ble brukt i bygda var gummikabel, som også klarer luftstrekk i stolper. Den ble blåst inn i vannrøret, til de forskjellige koblingspunktene.

4

Hesjevinna, med steikepanna som underlag, så vinna ikke forsvinner ned i bakken. På landet tager man hva man haver.

Utbygger kalte dette for pionerarbeid, de hadde aldri utført arbeid på denne måten før. Men det var en billig og etter deres mening, et solid gjennomført arbeid. Vannrør og gummikabel tåler store belastninger. Vi har harde vintrer og mye snø, men ingen feil på nettet har oppstått,  og nå er vi på det tredje året. Man kan vel si at veien ble til mens man gikk, for etterhvert som det ble koblet til abonnenter, ville flere ha. Fortsatt er det etternølere, men andelen etternølere minker.

Fibernett = stabilitet og fornøyde innbyggere
Alle som har fått fiber er kjempefornøyde og i bygda har vi har personer som nærmer seg 80, som for første gang har kjøpt en pc og kommet på nett! Jeg må fly en del frem og tilbake, og går det noe galt er det hit de ringer ikke til selskapet. Men jeg liker at folk er fornøyd og da er det også betaling godt nok.

2

Maskinell hjelp måtte til.

Forarbeid fra utbygger er vesentlig, det er ikke skrivebordsarbeid å planlegge infrastruktur i villmarka. Befaringer fra utbygger måtte til her og når de oppdaget hvor kostnadene lå, forsto de at de hadde startet i feil ende. Dette er i korte trekk, hva som ble gjort, men mye husbesøk, møter og diskusjoner har måttet til for at dette skulle bli noe av. Resultatet for min del er at jeg har jeg fått navnet «FiberPer» av folket i dalen, det får jeg ta som et pluss.

Per Neverdal,
Initiativtaker og ildsjel i Gjøvdal, Åmli kommune.

 

 

Les tidligere innlegg fra Fiberbloggen her:

Gulrot og pisk i bredbånd – av Arne Joramo
Dugnad for fiberbredbånd – av Viken Fiber
Høyhastighetsbredbånd til hele landet – av Ketil Solvik-Olsen