I Statsbudsjettet for 2016 foreslår Regjeringen å bruke 51,5 millioner kroner til bredbåndsutbygging i distriktene. Dette er mer enn en halvering av støtten for inneværende år, og det laveste statlige bidraget til utbygging av distrikts-bredbånd de siste 10 årene. Av regjeringsplattformen fremgår det at Regjeringen vil sikre hele landet høyhastighetsbredbånd, med et mål på 100 Mbit/s. Kraftig kutt i støtten til bredbåndsutbygging i distriktene gjør det vanskelig å nå denne målsetningen.

Regjeringens mål om høyhastighetsbredbånd i hele landet

I Sundvollen-erklæringen fastsatte Regjeringen en tydelig målsetning for utbygging av fremtidsrettet bredbåndsinfrastruktur i Norge. Hele landet skule sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd, og det ble satt et mål om 100 Mbit/s-nett til alle.

Sterk vekst i den markedsbaserte utbyggingen av høyhastighets bredbåndsnett

Det har vært sterk vekst i utbyggingen av fiberbasert bredbånd i Norge de senere årene. Lokale og regionale fiberutbyggere har ledet an i den markedsbaserte utbyggingen av høyhastighets bredbåndsnett. Denne utviklingen vil fortsette dersom de regulatoriske rammebetingelsene for fiberutbygging i Norge gir incentiver til videre utbygging.

Den markedsbaserte utbyggingen av høyhastighetsnett er imidlertid ikke nok for å nå Regjeringens mål om 100 Mbit/s-nett i hele landet. Av rapporten ”Bredbåndsdekning 2015”[1] fremgår det at kun 39 % av landets husstander har tilgang til et bredbåndsnett med 100 Mbit/s oppstrøms og nedstrøms hastighet. Dersom kravet til 100 Mbit/s reduseres til kun å gjelde nedstrøms hastighet er dekningen bedre, men selv med et slikt redusert krav er det fortsatt mer enn ¼ av norske husstander som ikke har tilgang til et høyhastighetsnett.

Offentlige tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene er nødvendig for å oppnå Regjeringens mål om 100 Mbit/s-nett i hele landet

For å unngå at det utvikles geografiske digitale klasseskiller basert på ulik tilgang til morgendagens bredbåndsnett, er det viktig at den markedsbaserte nettutbyggingen suppleres med offentlig støtte til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.  Uten slik offentlig støtte risikerer man at det utvikles A- og B-lag for bredbåndstilgang.

Høykapasitets bredbåndsnett i hele landet er en forutsetning for fortsatt bosetting og næringsutvikling i distrikts-Norge. Dette er særlig viktig i de omstillingsprosessene som norsk næringsliv står overfor de nærmeste årene. Også for moderniseringen av offentlig sektor er bredbåndsnett med tilstrekkelig hastighet av stor betydning. Skal bruk av velferdsteknologitjenester som krever høykapasitets bredbåndsnett være forbeholdt visse geografiske områder, eller skal det bli en del av det nasjonale velferdstilbudet? Skal tilgangen til digitale læringsplattformer og bruk av digitale verktøy i skolen som krever høyhastighetsnett være lik i hele landet, eller aksepterer vi ulikt digitalt undervisningstilbud basert på ulik tilgang til moderne bredbåndsnett? Gevinstrealisering av kommunesammenslåinger krever fremtidsrettet digital infrastruktur tilpasset morgendagens kapasitetsbehov. I et slikt perspektiv er høykapasitets bredbåndsnett minst like viktig for offentlig sektor i distriktene som i byer og tettsteder i årene fremover.

Statlig støtte bidrar til økte private og kommunale investeringer i høyhastighets bredbåndsnett

Statlig støtte til bredbåndsutbygging utløser private og kommunale investeringer, i tillegg til lokalt engasjement og dugnadsånd. Dette viser erfaringene fra områder som tidligere har fått tildelt statlige midler til bredbåndsutbygging. I utbyggingsprosjektene som fikk tildelt statlige midler i 2015 utgjør den statlige delfinansieringen i gjennomsnitt kun 38 % av investeringene[2]. Den resterende delen av investeringene har blitt finansiert gjennom spleiselag mellom nettutbyggere, lokalt næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og andre lokale krefter.

Regjeringen trenger ikke bruke oljepenger for å finansiere utbygging av høyhøyhastighets bredbåndsnett i hele landet

Staten hentet inn mer enn 1,7 milliarder kroner fra ekom-tilbydere under frekvensauksjonen i 2013, og det er planlagt nye frekvensauksjoner i 2015 og 2016. Det er derfor fullt mulig å øke den statlige støtten til bredbåndsutbygging i distrikts-Norge gjennom kun å bruke penger som ekom-bransjen selv har bidratt med til statskassen.

Det hadde ikke vært unaturlig om en andel av avkastingen fra det nye infrastrukturfondet hadde blitt øremerket utbygging av høyhastighets bredbåndsnett, men det er altså ikke nødvendig å bruke oljepenger for å finansiere 100 Mbit/s-nett i hele landet. Det ville vært et langt steg i riktig retning hvis statens inntekter fra de nevnte frekvensauksjonene hadde blitt ført tilbake til ekom-bransjen i form av støtte til utbygging av høyhastighets bredbåndsnett i distrikts-Norge.

 

[1] ”Bredbåndsdekning 2015”, september 2015, Nexia og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

[2] Kilde: Nasjonalt Breibandsråd

Guttorm Haugan | Spesialrådgiver| NTE Marked AS