TDCs kjøp styrker Get. Det bør føre til offensive svar fra konkurrentene, skriver Arne Joramo.

Av Arne Joramo

Det var ikke gitt at en ny eier av Get ville fortsette samme høye investeringsnivå. Det vil TDC og det er bra for det norske bredbåndsmarkedet. Framfor alt viser TDCs kjøp av Get for 13,8 milliarder – pluss 8 milliarder på seks år at investeringer i høyhastighetsbredbånd er en særdeles lønnsom affære når volumet er høyt nok. For noen år siden var det mange som mente at transportnett var det mest gullkantete i markedet. Kanskje viser det seg nå at Internett-aksess er mer verdt? Gets utvikling får til og med den alltid fiberskeptiske Tore Aarønæs til å måtte innrømme at det kan være penger i bredbånd.

fibernett hus

Mobilt-fast

Hvis TeliaSonera får kjøpt Tele2 med deres 1,1 million mobilkunder koster det dem 4,5 milliarder NOK. Nå kjøper TDC Get for 13,8 milliarder. Vekst og bunnlinje er selvsagt hovedårsaken til at TDC betaler mer for færre kunder i Get enn TeliaSonera gjør for Tele2.

Selvsagt er mobilmarkedet attraktivt. Det viser Telenors tall både i Norge og på konsernbasis. Men når en utfordrer i markedet som Get så raskt kan bygge så store verdier kan det hende at Telenors fokus også har vært vel ensidig. En fastinvestering i fiber har mye lengre levetid enn mobilnettinvesteringen. Hvert 10-ende år kommer en ny generasjon mobil. Fiberen varer i 40-50 år. Og med kabelen i veggen eier operatøren kunden. En sammenlikning av churn i mobilnett og fastnett faller naturlig nok ut i fastnettets favør.

De tre store

1,1 million husstander har abonnert på høyhastighetsnett. Et tilsvarende antall har det ikke. I Underkant av 70 prosent har tilgang. Det betyr i all enkelhet at skal regjeringen nå sitt høyhastighetsmål på 100 Mbps er vi avhengig av ikke bare dagens investeringsnivå, men faktisk et økt nivå. Det handler i all hovedsak om tre store spillere og 120 mindre i det norske bredbåndmarkedet for høyhastighetsnett. Både konkurransen og dekningen er avhengig av at de tre store fortsatt investerer mye. I fjor var veksten i antallet som abonnerte på fiber eller kabelaksess 110 000. Get sto for 28 000 av veksten. Altibox/Lyse for 37 000 og Telenor for 25 000 – med andre ord 90 000 av totalen. Vel og merke står også et betydelig antall lokale partnere bak Altibox. Og Get eier Homebase, Loqal og Tel-Ag pluss at de leverer TV-innhold til store aktører som for eksempel Eidsiva.

I fjor ble det investert samlet 3,8 milliarder i fastnett hvorav 2,5 milliarder i fiber. PTs oversikt gir ikke noe bilde av hva som er aksess og hva som er transportnett. Men når vi vet at Telenor investerer 30 000 på hver fiberkunde og fikk 25 000 nye utgjør det godt over 700 millioner kroner. Lyse alene investerte 334 millioner og Get godt over 400 millioner. Tar vi med Altibox-partnere som er uavhengige Lyse er samlet investeringsnivå bak Altibox i fjor sannsynligvis opp mot 670 millioner. Samlet står med andre ord de tre store for 1,9 milliarder av fastnett aksess. Telenor og Broadnet spesielt har for øvrig store investeringer i transportnett.

Lyse har alene i første halvår (400 millioner) i år investert mer enn i hele fjor. Og de kommer til å øke kraftig på årsbasis. Når vi nå fra konsernsjefen i TDC får bekreftet at Get vil holde det samme høye investeringsnivået, betyr det at de to kraftigste utfordrerne til Telenor fortsatt vil ha et høyt aktivitetsnivå. Det store spørsmålet er hva Telenor vil gjøre. De rasler med sablene og klager heftig over PTs vedtak om at de må åpne sin fiber. Da har det selvsagt stor betydning at de to sterkeste konkurrentene fortsatt er på offensiven og satser videre på kraftig vekst.

Dyrere reise til vekst

Get har 25 000 fiberkunder av sine egne om lag 290 000 bredbåndskunder. De har fortsatt 60-70 000 TV-kunder i sitt nett som ikke har kjøpt Internett-aksess av dem. Fortsatt har selskapet betydelig vekstpotensial på koakskabel. Men stadig mer må etter hvert tas på fiber. Hver ny kunde på fiber koster betydelig mer enn hver nye koakskunde i alt oppgardert nett har kostet de siste årene. Det betyr i all enkelhet at skal Get holde en veksttakt på 25-30 000+ må de investere mer enn før hvert år. Litt av det kan tas via stadig forbedret bunnlinje. Og større effektivitet i driften via synergi både med TDCs danske You See og via utnyttelse av TDC Norges fibernett. Gets marginer kan derfor ytterligere styrkes og gi rom for økte investeringer innenfor eieren rammer.

Det vi nå vet er at TDC ønsker at nivået skal opprettholdes hva investeringsvolum angår. Trolig har det også vært en viktig faktor for Gunnar Evensen personlig når han har takket ja til å fortsette som toppleder.

Norsk tele med milliardperspektiv

Ser vi på det norske telemarkedet i milliardperspektiv, finner vi nå Telenor i særstilling sterk på hjemmemarkedet, men med synkende markedsandeler på fastnett – nå nede i 45 prosent. Målt i størrelse vil TDC med kjøpet av Get kombinert med hva de før har i Norge, plassere seg som tredje største aktør i det norske telemarkedet etter Telenor og TeliaSonera. De nordiske fordums televerk har tatt grep om Norge. Som fjerde største konstellasjon kommer Lyse- og Altibox-felleskapet som muligens samlet er større enn Get isolert. (Dette forutsatt at Tele2 i hovedsak forsvinner inn i TeliaSonera.) Uten tvil styrker Get seg via TDCs oppkjøp og sammenslåing av TDC Norge og Get. Spesielt på småbedriftsmarkedet skulle vi tro de har betydelige muligheter. For hele bredbåndmarkedet er det bra. Ikke minst for de som ennå ikke har et tilbud om høyhastighetsnett.

Vi håper og tror på to effekter av TDCs kjøp av Get. For det første at kraftbransjen evner å samle sine krefter en smule. Lyse har en beundringsverdig satsingsvilje. Men Hafslund har solgt ut og den andre store giganten BKK har i beste fall vært lunken til å investere til dels med heftig argumentasjon fra Bergen Kommune om manglende lønnsomhet i bredbånd. De burde kanskje sette seg ned og studere både Lyses utvikling og Gets tall. BKK har muskler og en utvidelse av samarbeidet med Lyse bør kanskje bli et naturlig svar på TDC/Gets økte styrke.

Det samme gjelder for Telenor og her handler det i første rekke om konsernets tro på bidraget fra fastnett på lang sikt. Det faktum at TDC blir sterkere i bedriftsmarkedet bør trigge Telenor til enda sterkere fibersatsing.

Kort sagt: Svarer konkurrentene TDC offensivt, vil det være en lykke for hele bredbåndmarkedet i Norge og først og fremst for de mange som ikke har tilgang til et høyhastighetsnett i dag. Og kanskje kan mobiltilbud også bli et kjærkomment tilskudd til bunnlinja.

 

Denne kommentaren ble først publisert på telecomrevy.no.

Les flere innlegg på fiberbloggen her:
10.800 nye hjem får bredbånd – av Marius Jørgensrud
Bør bredbånd bli melkeku for filmindustrien? – av Roger Scherva