Å ta bladet fra munnen. Det er et svært gammelt uttrykk som – om enn med litt uklar opprinnelse – betyr å snakke fritt ut. Det har jeg nå tenkt å gjøre, med en aldri så liten hyllest til den kommersielt finansierte delen av Norges høyhastighets bredbåndsnett. Som ansatt i Viken Fiber kan det jo tendere til selvforherligelse, men pytt pytt!

Skrevet av Bente Engebråthen, seniorrådgiver kommunikasjon & forretningsutvikling i Viken Fiber AS

Bente Engebråthen

Bente Engebråthen

Definisjonen av høyhastighets bredbånd er en størrelse i stadig endring. Jo flere duppeditter og apper og avansert programvare som trenger økt båndbredde for å fungere, jo større hastigheter må bli hyllevare hos telecom-aktørene, og desto «bredere» nett må ligge som infrastruktur i bunnen. Det er nå nærmest «opplest og vedtatt» at det er fiberbredbånd som er fremtidens løsning i så måte, med kapasitet for tilnærmet uendelige hastighetsoppgraderinger.

 

Det er mange som jobber hver dag for å bygge dette fibernettet, og i Norge er det slik at privat sektor omtrent alene har stått for den jobben de siste 12 årene. Telecom-aktørene har egenhendig bidratt til at vårt lille land ligger helt i toppsjiktet når vi ser på tilgangen til høyhastighets bredbånd på kloden for øvrig. Norge er faktisk best i Europa på fiber-til-hjemmet tilknytninger, og nummer 7 globalt. Det er noe å være stolte av!

 

Dette er faktisk samfunnskritisk infrastruktur som Norge blir ekstremt avhengige av i fremtiden. Ikke bare for å beholde husfreden i de tusen hjem ved å ha båndbredde til all underholdningen vi ønsker oss. Fremover skal vi ha selvkjørende biler og drøssevis av helse- og omsorgstjenester på nett. Fysiske operasjoner kan utføres av roboter, fjernstyrt av leger som befinner seg i andre land. Da må det ligge et stabilt kjernenett i bunnen, og det er ikke rom for forsinkelser, hakking eller nedetid. Alt digitaliseres. Alt skal fungere. Alltid.

 

Jeg tror at det offentlige Norge er veldig klar over at privat sektor så langt har investert mange milliarder kroner på å bygge den viktige infrastrukturen, meter for meter. De årlige statlige bevilgningene til bredbåndsutbygging er i alle fall så små at det bør skyldes vissheten om at dette arbeidet håndteres trygt og godt innenfor markedsøkonomiens rammer. Til alt overmål også nesten helt uten å belaste de offentlige budsjettene.

 

Da hadde det jo vært hyggelig å høre litt uttalt begeistring for dette fra en offentlig myndighetsperson i ny og ne. Bare LITT skryt av aktørene som bereder grunnen for å digitalisere Norge? Vær så snill?

 

Frem til det skjer – en liten pep-talk til alle oss som bidrar til å fibre landet; Well done – dette går strålende, nå er det bare resten igjenJ

 

 

Teknisk direktør Per Morten Torvildsen er så opptatt av å synse om Altibox at han glemmer å fortelle hvordan hans eget Broadnet har tenkt å bidra i utviklingen av et alternativ til Telenors transportnett.

Skrevet av Toril Nag, konserndirektør i Lyse. 

Toril Nag

Toril Nag

Vår oppfatning at den offentlige debatt blir best hvis partene klarer å holde seg til saken, og bruker mindre tid på andre og mer tid på egne konstruktive løsninger. Fakta er at det regjeringsutnevnte Lysne-utvalget slår fast at det ikke finnes et fullverdig, alternativt digitalt transportnett i Norge per i dag. Utvalget peker imidlertid på to mulige alternativer som kan utvikles til å bli et transportnett nummer to: Nettet til Altibox og nettet til Broadnet. Vi takker for denne tilliten. Nå er det aller viktigste for oss å få idégrunnlaget og innovasjonen på plass. Deretter kan man se på hva, hvem og hvordan.

Vi mener at et grunnleggende prinsipp må ligge til grunn før det skisseres en løsning på en problemstilling. Man må forstå oppgaven. Oppgaven i dette tilfellet er å skape økt leveransesikkerhet for kjernenettet i Norge. Da må man først anerkjenne at det må gjøres noe som ikke er gjort per i dag. Deretter må alle og enhver gå i seg selv og se hvordan man kan bidra på best mulig måte, og naturligvis unngå å skyte med kanon fra hofta på de andre som jobber med den samme problemstillingen.

Neste prinsipp: For å lage en løsning for fremtiden, må den først av alt være forankret i fremtidens behov. Altibox har vært den sterkeste fastnett-operatøren i mange år. Vi har et rent fibernett, ende- til-ende, fra Finnmark i nord til Kristiansand i sør. Fra Utsira i vest til Kongsvinger i øst. Vi bygger altså kun topp moderne IP-teknologi med den fleksibilitet den gir til å lage skalerbare, moderne løsninger. Det gjør at vi har det som trengs for å serve kundene.

Altibox-nettet er dimensjonert for privathusholdningenes behov, et behov som er langt større enn bedriftenes. Over 1,2 millioner nordmenn bruker Altibox-nettet hver dag for å dekke sin stadig økende sult for båndbredde. Privatkunder har både det høyeste båndbreddebehovet og den laveste forståelsen for avbrudd. Internett er for mange blitt en selvfølgelig «menneskerett», og regnes som viktigere enn strøm. I nettopp dette markedet er det vi har bygget opp Norges mest robuste og stabile fibernett.

De senere årene har også Altibox-nettet tiltrukket seg stadig flere bedriftskunder. Erfaring viser at en fornøyd kunde er en fornøyd kunde uavhengig om den heter Statoil eller om det er en gamer på gutterommet. Gamle og trauste teleoperatører undervurderer gjerne kraften i nettopp gaming og tv-underholdning. Dette er nemlig noen av de viktigste driverne for båndbreddevekst – og områder der bredbåndstilbydere virkelig faller gjennom dersom infrastrukturen ikke takler kundenes skyhøye krav til kvalitet og nulltoleranse for nedetid. På grunn av det kolossale båndbreddekonsumet er det også innen privatmarkedet tjenesteinnovasjonen er aller størst. Bedriftsmarkedet henger fortsatt bakpå, selv om at vi registrerer at bruken av skytjenester er i ferd med å endre bedriftenes nettvaner. Noe som for øvrig har gitt oss betydelig flere bedriftskunder.

Brannene på Vestlandet og flere uværsepisoder de siste årene har avdekket konsekvensene av at landet mangler et transportnett nummer to. Det avdekket også at det haster å få alternativet på plass. Å utvikle reserveinfrastrukturen Norge så sårt trenger er en kolossalt stor oppgave med en

lang tidshorisont. Nettopp derfor mener vi det trengs en rask avklaring på veien videre.

Torvildsen hevder at motivene våre for å ville bidra er økonomiske. At vi trenger det offentlige eller skattebetalernes penger til å finansiere oppgradering som takler presset på kapasitet og styrker robustheten vår. Vi er usikre på hvor han har dette fra, men det var i det minste ganske kreativt. Vi har bygd fiber siden 2002 og har klart oss aldeles utmerket på egenhånd til nå. Er det ikke et uttrykk som heter at «på seg selv kjenner man andre», Torvildsen?

Vi skal ikke snakke for Broadnet. Men Altibox er alle fall klare til å brette opp ermene for å styrke Norges digitale robusthet.

At det er behov for et stamnett i Norge utover Telenor for å bedre robusthet og sikkerhet er både myndigheter og de fleste i bransjen enige om. Lyse og Altibox har sikkert litt å bidra med her, men Broadnet er allerede på plass med et nasjonalt transportnett på egen eid og kontrollert infrastruktur som er bygget med tanke på robusthet. Når dette alternativet allerede er på plass gir det liten mening å skulle påføre det offentlige og skattebetalerne unødvendige investeringer for at Altibox skal få øke sin distribusjon.

Av Per Morten Torvildsen, Broadnet

Per Morten Torvildsen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Per Morten Torvildsen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Broadnet vil berømme myndighetene for å ha satt i gang et arbeid med å vurdere den digitale sårbarheten i samfunnet – det er på høy tid å ta dette på alvor. Sårbarhetsutvalget til Kåre Willoch hadde mange av de samme konklusjonene i sin innstilling i år 2000. Siden det er samfunnets avhengighet av at kommunikasjonen alltid virker, for privatpersoner, for virksomheter og for offentlige institusjoner økt dramatisk. Lysneutvalget trekker frem en rekke områder hvor det er behov for å styrke robustheten. Et av disse er at det er behov for minst en ekstra aktør som skal ha et landsdekkende kjernenett utover Telenor, og peker i den sammenheng på at det er Broadnet som er best posisjonert til å fylle den rollen.  Dette er en utfordring vi er rede til å ta og vi er allerede fysisk på plass til å starte.

Broadnet har den mest omfattende nasjonale transportinfrastruktur på fiber i Norge utover Telenor. Vi har ca 45000 km fiberinfrastruktur gjennom vårt langstrakte land og det er gjennom årene investert ca 15 milliarder kr i dette nettet siden midten av 1990 årene. I denne infrastrukturen finnes fibernettet til Enitel som ble bygget på vårt landsdekkende høyspentnett rundt årtusenskiftet (hos Statnett og mange regionale elektrisitetsnett), Jernbaneverkets fibernett langs jernbanetraseene, mange omfattende strekk bygget med Statens veivesen og fylkeskommunale veimyndigheter samt mange regionale fibernett. De sistnevnte har primært utspring i energiverk eller regionale fiberaktører, som for eksempel Troms kraft sin fiber i Troms og Hafslund sitt nett i Østlandsområdet. I Finnmark er vi medeier i Ishavslink og disponerer redundant infrastruktur i hele fylket.

Broadnet er den eneste aktør i landet som har bygget fiber i 3 uavhengige føringsveier mellom Nord Norge og Sør-Norge. På strekket mellom Trondheim og Narvik har det historisk vært flere dobbeltbrudd der hvor Norge er på sitt smaleste, med store utfall for Nord-Norge som resultat.  Derfor har Broadnet bygget 3 uavhengige føringsveier på dette strekket – 1 sjøkabel sammen med Kysttele, 1 kabel via jernbane til Bodø og videre via veiene og senest den 3. føringsvei med Stamfiber som primært går via kraftlinjene. Dette gir Broadnet de absolutt mest robuste forbindelsene mellom nord og syd.  Felles for hele vår stamnettinfrastruktur er at vi i stor grad er uavhengige av Telenor i hele landet.

På bakgrunn av denne omfattende, nasjonale infrastrukturen er Broadnet også blitt underlagt Sikkerhetsloven, som eneste operatør i Norge utover Telenor. Dette fordi vi av myndighetene er blitt vurdert å inneha en samfunnskritisk infrastruktur og at vi betjener mange samfunnskritiske kunder. Broadnet er et selskap som er rettet mot å levere høykvalitetstjenester mot offentlige institusjoner og bedrifter med garantier for opptid og robusthet på tjenestene. Kunder som Helsenett, Nødnett, Forsvaret, NAV, Skatteetaten, ICE, internasjonale operatører og store nasjonale bedrifter er våre kjernekunder og som stiller omfattende krav til robusthet og oppetid på sin transport og sine tjenester. Det har vi en infrastruktur og tjenesteplattformer som håndterer. Dette er de kundesegmenter som Broadnet er spesialisert på å betjene og som vi har bygget en infrastruktur for å betjene.

Altibox er et produkthus med utspring i og under kontroll av Lyse energi, og som er spesialisert på å levere underholdning, TV og internett til private husstander over fiberaksesser. Dette er et «best effort» tjenestemarked – her er det ingen garantier gitt på at tjenestene alltid virker. Videre består Altibox familien av mange lokale partnere rundt om i landet som alle eier sin egen fiberinfrastruktur. Til sammen utgjør de nok et ganske landsdekkende nett, men det er ingen enkeltaktør som har eierskap eller kontroll til hele det nasjonale nettet. Hvis noen skulle bryte ut og finne seg andre partnere, hvilket jo ikke er utenkelig i et konkurransemarked, så blir det fort noen store, sorte hull i den nasjonale infrastrukturen.

Når det er sagt, så skal det ikke undervurderes at flere av Altibox partnerne (ikke Altibox selskapet som bare er et produktthus) absolutt kan bidra til å gjøre den nasjonale infrastrukturen mere robust rundt om i landet. Robusthet på fiberinfrastruktur handler om å ha mange ringer og tverrforbindelser på fiber slik at det alltid finnes en eller flere alternative ruter dersom en kabel blir ødelagt. I Sverige har de gjort dette ganske klokt. Der er det slik at alle fiberaktører sender inn sine fiberkart til Post & Telestyrelsen (vårt Nkom) og hvor de med sin nettverksavdeling ser på den nasjonale topologien i et robusthets- og sårbarhetsperspektiv. Der hvor de ser at det er svakheter sender de ut forespørsel på hvem som kan tenke seg til å bygge til hvilken pris og hvor de finansierer disse tverrforbindelsene. Det gir over tid en meget robust, nasjonal infrastruktur.

Det som er kommersielt ganske enkelt å forstå er at Lyse/Altibox over tid trenger mer transportkapasitet i sitt transportnett og bedre robusthet i denne. Dette for å levere innholdstjenestene til sine partnere, som i enden leverer tjenesten til sine sluttbrukere. Nå kommer Netflix med 4K, gaming i 4K kvalitet, økt streaming, etc kombinert med at kundene i større grad forventer at tjenesten alltid virker med høy kvalitet – det gir etter hvert stort press på transportinfrastrukturen i forhold til kapasitet og robusthet ut fra Lyse/Altibox til sine partnere.

At det offentlige og skattebetalerne skal finansiere en slik oppgradering for å dekke dette behovet virker ikke spesielt fornuftig eller rimelig.  Om Lyse og Altibox har behov for å utvide et tredje stamnett for å dekke behovet til å øke sin distribusjon så bør det være en kommersiell sak de selv må dekke.

Foto lånt av blogg.lyse.no

Foto lånt av blogg.lyse.no


Innlegget er skrevet av Konserndirektør i Lyse Tele/Altibox, Toril Nag. Innlegget er opprinnelig publisert her.

Lysne-utvalget beskriver Altibox-transportnettet som et aktuelt alternativ. Vi melder oss herved til tjeneste.

Transportkomiteen i Stortinget vil ha et andre transportnett i Norge i tillegg til Telenors nett, og tar opp saken i sin innstilling til ekomplan som skal behandles i plenum i Stortinget 29. november.

Komiteen er opptatt av at det bygges ut et transportnett som blir et reelt
selvstendig alternativ til det som i dag eies av Telenor. I innstillingen påpekes det at dagens infrastruktur er unødvendig sårbar rent beredskapsmessig, i tillegg til at rene konkurranse- og forbrukerhensyn tilsier at det er formålstjenlig med flere alternative transportnett. Flertallet ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan stimulere til at dette kan realiseres, fortrinnsvis med utgangspunkt i eksisterende alternative fibernett

I 2015 har Lysne-utvalget, nedsatt av regjeringen i 2014 for å kartlegge samfunnets digitale sårbarhet – tatt opp samme sak. Utvalget skulle foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet, og i deres rapport pekes det på at det finnes gode utgangspunkt for alternative transportnett i Norge – og framhever Altibox-nettet som et av de klare alternativene. Vi er klare for oppgaven.

Altibox-partnerskapet er Norges største fiberaktør med velutbygd fibernett i alle landets fylker og med forgreininger fra Finnmark i nord til Kristiansand i sør, fra Utsira i Vest og til Kongsvinger i øst. Altibox har bygd opp et landsdekkende transportnett, dimensjonert for en framtid der absolutt
alle husstander og bedrifter i Norge har fiber. I tillegg til det landsdekkende stamnettet har Altibox- partnerne omfattende fiberbaserte regional- og aksessnett. Denne infrastrukturen representerer et helhetlig alternativ, som vi mener er mer uavhengig av Telenors nett enn noen av de andre nasjonale ekomtilbydernes infrastruktur.

Som landsdekkende nett er Altibox-nettet et svært robust supplement til Telenor-nettet. Nettet når alle byer og regioner i Norge uten å bruke de samme nett-traseene som Telenor. Kjernenettet til Altibox følger i all hovedsak de store kraftlinjene i Norge. Det betyr at naturkatastrofer neppe
vil klare å skade begge nettene samtidig. Videre er driftssenteret til Altibox-nettet lokalisert til Rogaland, altså på den andre siden av landet enn Telenors – og med duplisert driftssenter i Bodø. Geografisk gir dette meget god robusthet for større hendelser. Vi har lokalkunnskap og beredskap over hele landet – en egenskap som avgjørende for responstiden ved feilretting. Vi bor som kjent i et land preget av tøffe værforhold og store avstander.

Altibox er eid av energi- og teknologikonsernet Lyse i Stavanger. Lyses virksomhet innen kraftproduksjon og telekommunikasjon har tradisjon for å ta tungt samfunnsansvar, og vi ønsker å ta et samfunnsansvar også på dette området. Samtidig mener vi det er kommersielt fornuftig å fortsette fiberinvesteringene i nettet vårt i årene fremover. Dette for å redusere samfunnets avhengighet til Telenors nett – helt i tråd med myndighetenes ønsker og krav. Vi stiller oss bak regjeringens mål om 90 prosent 100 Mbit/s-dekning innen 2020, og setter pris på at det
i ekomplanen både presiseres at det må være lønnsomt å investere i ekominfrastruktur – og at det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett i Norge i årene fremover. For alle aktører innen både mobil og fastnett er det avgjørende å ha tilgang til sikre, robuste og konkurransedyktige kjernenett.

Altibox er en stor aktør innen bredbånd til private husstander i Norge, og i kraftig vekst i det nasjonale bedriftsmarkedet. Kundene forventer ypperste kvalitet og godtar aldri noe annet enn 100 prosent oppetid. Vi jobber hardt for å innfri denne forventningen med kvalitet i alle ledd. Altibox er

derfor svært stolte over EPSI-undersøkelsen, som nok en gang viser at vi både har «Norges mest fornøyde» og «Norges mest kravstore» tv- og bredbåndskunder. Et eneste stopp i kjernenettet vårt ville ødelagt denne opplevelsen. Derfor er Altibox nådeløst kompromissløse når vi bygger kjernenett og datasenter for tjenestene som leveres til kundene.

Altibox fibernettet er bygget opp gjennom mange år med nasjonal industribygging – mye på samme måte som da strømnettet ble bygget. Vi vurderer å være et robust og særdeles godt dekkende utgangspunkt for et kjernenett nummer to i Norge, og bidrar gjerne. Vi ser derfor fram til en nærmere dialog med Nkom, Telenor og andre om hvordan vi konkret kan bidra i denne sammenheng.

Nettnøytralitet høres unektelig lite sexy ut. Gråsoner har derimot fått veldig vind i seilene de siste årene, trolig har det noe med populærlitteratur å gjøre. Årsaken til at nettnøytralitet i det hele tatt er en tungt debattert sak er dog nettopp at den inneholder så mange gråsoner. Langt på vei består nettnøytralitet mer eller mindre av grått.

Skrevet av Jon Birger Ellingsen, Direktør kommunikasjon & forretningsutvikling i Viken Fiber AS

 

Jon Birger Ellingsen.

Jon Birger Ellingsen.

Den gråsonen jeg synes er mest interessant er egentlig et politisk minefelt. En overordnet bekymring ligger som et skyvelær. I den ene enden har vi tilpasset logikk og relevans for den enkelte bruker mens i den andre ligger en fullstendig flat og tilnærmet ikke-tilpasset nettopplevelse.

 

La meg forklare dilemmaet med et eksempel.

 

Som forholdsvis tung bruker av verdensveven etterlater jeg meg mange spor. Disse foredles og masseres av store (og små) algoritmer for igjen å gi meg en opplevelse og en rekke inntrykk som forhåpentligvis er matnyttige og aktuelle for meg å forholde meg til. Lokale, globale, ideelle, kommersielle, «gode», «onde» og andre aktører er med på å forme min vevshverdag™. Det er ikke helt ulikt de mer bevisste valgene vi gjør når vi velger papiravis, fjernsynskanal, radiostasjon (Dab+ eller retro) eller vennegjeng for den sakens skyld. Jeg aksepterer at ikke alles hensikter kun er til mitt eget beste, -men mange der ute vil meg faktisk vel. Det tror jeg på. Det må jeg tro på. Segmentering er bra. Kilder for våre daglige inntrykk har vi i hele vår eksistens valgt bevisst og ubevisst. Men det er kanskje nettopp «(u)bevisst» som er utfordringen. Algoritmene som bestemmer hva vi eksponeres for på verdensveven legger sammen våre spor og vår atferd med annen vekting og prioritet enn oss selv. Vi må forstå at uten slik funksjonalitet på veven vil vi drukne i uvesentligheter. Jeg for min del hadde gitt opp i en tsunami av katter, kakeoppskrifter, slankekurer, såpeopera, kjendisnytt, selvrealiseringstematikk og generell babbel om pynteputer.

 

Med høyhastighetsbredbånd og fibernett slipper man diskusjonen om hvem som skal få prioritet i et nett med begrenset båndbredde, men man slipper ikke unna det langt mer interessante filosofiske dilemmaet;

«Hvem skal bestemme hvordan algoritmene skal se ut, hvem skal bestemme over de som bestemmer og ikke minst hvilke hensikter har de alle sammen?»

Jeg vet at EU og kommisjonen har lansert europeiske retningslinjer for nettnøytralitet, -og jeg tror at disse med alle sine gråsoner blir mer og mer sexy i årene som kommer.

 

Les mer her: http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/berec-publiserer-europeiske-retningslinjer-for-nettn%C3%B8ytralitet

Fibernett var lenge en stygg andunge i Norge. Det var ikke måte på hvor harde skyts den en gang spede bransjen skulle tåle både fra anerkjente analytikere og selverklærte flinkiser. Påstandene om uforsvarlighet og risiko var mange. Å bygge ny infrastruktur når det fantes gammel infrastruktur, -makan.

Innlegget er skrevet av Jon Birger Ellingsen (Viken Fiber AS).

Med tiden innså selv de mest påståelige i kritikerbåsen at de muligens måtte spise en hatt eller tre. Fibernett er lønnsomt, både i ut- og innland. Lite sensitivt til konjunktur er det til og med. Telekommunikasjon og Internett er kommet for å bli viser det seg, -selv om det også var noe enkelte mente var vås. En stygg andunge var vi heldigvis bare i gamle dager. Eller?

Suksess bringer nye utfordringer. I Norge bygges fibernett på kommersielle vilkår. Konkurransen i bredbåndsbransjen er tøff, og både tjenestene på fiber og annen teknologi blir bedre og bedre. Til glede for forbrukere, næringsliv og Norges samlede konkurranseevne. Det er i grunn bare noen veldig få utbyggingen ikke tilfredsstiller. Hvorfor og hvordan er egentlig litt vanskelig å forstå, men det er faktisk slik at fiberselskapene nå blir anklaget for noe så absurd som å være monopolvirksomheter. Dette til tross for at majoriteten av aktørene hevder å levere minst like gode tjenester uavhengig av infrastruktur.

Forstå det den som vil, men å hevde at én av tre eller fire konkurrerende virksomheter har en monopolvirksomhet…ja, det er i alle fall kreativt.

 

Jon Birger Ellingsen

Direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling

Viken Fiber AS

«Nett-tilkoblet enhet». Smak litt på det uttrykket. Ingen god oversettelse av «connected device», men likevel en brukbar beskrivelse av en elektronisk dings som er koblet til internettet.

Innlegg skrevet av Bent Erik Skaug (@bentskaug), Gründer av Domos.

Bent Erik Skaug

Bent Erik Skaug

Alt vi har av elektroniske dingser er for tiden i ferd med å bli «nett-tilkoblede enheter». Vi snakker klokker, treningsarmbånd, verktøy, lyspærer, kjøleskap, biler osv. Felles for disse er at produktegenskapene endres når de kobles til nettet. Brukeropplevelsen endres drastisk, produktene kan selges på en ny måte, de vedlikeholdes annerledes og fornyes fortløpende.

Når bilen rapporterer data

Se for eksempel på Tesla, de har gjort batteridrevne biler til et godt alternativ. Men en like stor innovasjon er hvordan de gjør bilen til en ”nett-tilkoblet enhet”, og med dette drar fordeler som igjen føres tilbake til kundene gjennom økt innsikt eller forbedringer. Alle bilene som noensinne er solgt av Tesla er på nett. Data rapporteres til Tesla 24 timer i døgnet. Siden de hele tiden vet status og historikk på bilen, kan billeverandøren levere service av en annen klasse. De kan overvåke deler som de mistenker ikke virker, de kan lære av kundenes bilbruk, og de kan fortsette å utvikle produktet under hele produktets levetid. Kunnskapen de får ved å samle inn data er uten sidestykke for å utvikle nye biler og tilhørende tjenester – tenk bare på hvem som er best utrustet med data til å selge forsikringer til sjåfører av disse bilene.

En smartere router

Vi i Domos syntes det var rart at ingen hadde gjort tilsvarende innovasjon med Wi-Fi ruteren du har hjemme. Riktignok er dette en dings som alltid har vært koblet til nettet, men ingen har tidligere gjort den «nett-tilkoblet», det vil si koblet den til en sky-løsning og dermed gitt den de samme fordelene som andre ”nett-tilkoblede enheter”.

Ved å ”nett-tilkoble” Wi-Fi ruteren kan nettverket ditt kontinuerlig optimaliseres og forbedres. Ruterens programvare blir kontinuerlig oppdatert og bredbåndleverandøren kan levere service på et nytt og bedre nivå. I tillegg kan kan systemet (ruteren/skyen) gjennom en app kommunisere direkte med deg som sluttbruker.

Du får beskjed når printeren trenger blekk

Og det er her det virkelig begynner å bli interessant. Systemet får nå direkte, automatisert kommunikasjon mellom maskinen (ruteren/skyen) og sluttbrukeren. Dette gjør at mye av dagens kundesupport blir automatisert bort til en smart app som formidler innsikt og hjelp til selvhjelp i et menneskelig tone og språk.

Dette vil raskt utvides til også å dekke andre ”nett-tilkoblede enheter” sluttbrukeren måtte ha. Ruteren vil kunne varsle brukeren direkte gjennom app’en om skriveren trenger blekk eller brannvarsleren trenger nytt batteri. Og selvfølgelig vil den også kunne fikse bestilling, logistikk og installasjonshjelp – helt automatisk. Slik får sluttkunden trygghet og tillit til teknologien, og vil raskere være i stand til å ta i bruk nye digitale tjenester i hjemmet.

Domos: Bent Erik Skaug, Odin Berntsen og Olav Nedrelid.

Domos: Bent Erik Skaug, Odin Berntsen og Olav Nedrelid.

Ta en prat med routeren din!

På lengre sikt ser vi i Domos for oss mengder av problemer som kan løses gjennom et intelligente maskin-menneske grensesnitt. Alt avhenger av hva som måles og kan ses i ruteren, hvilke enheter som er tilkoblet og hva som skjer i nettverket. Så dersom du har problemer med nettverket hjemme, er det kanskje på tide å ta en liten alvorsprat med ruteren din. Men vær snill med den, husk at den tross alt bare er en maskin!

Telekom er teknologi. Teknologi er presist. Presist er bra.

I 2016 har mange kunder vansker med å skille bredbåndstilbudene fra hverandre, både når det kommer til selve tjenesten og teknologien tjenestene bæres frem på. Vi har en skog av varianter, langs flere akser. Det er bra. Få steder i verden har en sterkere konkurranse innen telekom. På tjenestesiden har vi et marked og en forbrukermasse som konsumerer enormt mye, og er veldig langt fremme som produktlivssyklusenes pionerer. I tillegg har vi et flott mangfold av nettverk man kan koble seg til for å benytte disse tjenestene, vi har i alle fall parabol, bakkenett, radionett, kabelnett, xDSL-nett og mange har etter hvert også mulighet til å ferdes i verdensveven på et fibernett.

Et buzz word

Fibernett er blitt et utrykk og «noe mer». Det er blitt et buzz word. Mange liker å bruke buzz words. Buzz words er ikke presist.

I Frankrike har man kommet frem til en spennende dom. Der har man i korte trekk besluttet at man ikke kan bruke «fiber» i markedsføring og salgsøyemed, med mindre det faktisk er et fibernett man selger tilkobling til.

Les mer på diffractionanalysis.com.

Vi skal anerkjenne og setter pris på konkurranse. Flinke konkurrenter bygger robuste fibernett. Andre foredler andre etablerte nett. Begge forretningsmodeller er gode, men med tanke på at vi alle må være ærlige og snille med våre kunder så håper jeg at telekom-sektoren i Norge selv kan pålegge seg et strammere og ærligere regime når det kommer til buzz words.

 

 

Jon Birger Ellingsen

Direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling

Viken Fiber AS

Fredag 15. april la statsrådene Jan Tore Sanner og Ketil Solvik-Olsen fram Stortingsmelding 27 – Digital agenda for Norge. Hvis man tilhør en lidenskapelig engasjert infrastrukturorganisasjon er det mye gledelig lesing i meldingen – ikke minst i EKOM-planen som er en del av meldingen.

Mål

Regjeringen har satt ambisiøse og konkrete mål for ekompolitikken framover, og bekrefter det vi i Lyse lenge har hevdet: Et hus uten skikkelig kraftig bredbånd blir snart ubeboelig. Eller i stortingsmeldings-språkdrakt: – Innen år 2020 skal 90% av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kommersiell utbygging i markedet.

Regjeringen har satt ambisiøse og konkrete mål

Personlig finner jeg enda mer glede i setningen «Det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett. Reglene for legging av bredbåndskabel langs kommunal og fylkeskommunal vei skal være mest mulig ensartet». Hurra! Intet mindre enn Hurra! Det kanskje største hinderet for kostnadsoptimal bredbåndsutbygging er herved adressert, til glede for alle de som venter på å få skikkelig kraftig bredbånd til sitt område.

Det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett.

Kunden i sentrum.

Stortingsmeldingen er konkret på mange viktige områder. Den sier det skal være enkelt å være ekom-kunde. For eksempel fastslås det at kundene «skal ha tilgang til innhold og applikasjoner over internett etter eget ønske. Norge skal arbeide internasjonalt for å beholde internett åpent og ikke-diskriminerende.»  For den jevne forbruker virker kanskje dette åpenbart – men det er faktisk flere leverandører av bredbånd som ennå – i 2016 – krever at kundene skal kjøpe TV fra dem, for at de skal få kjøpe internett. Derfor viktig at meldingen er klar og tydelig.

Spot on

Det kanskje aller mest interessante for oss som infrastruktureier, er likevel kanskje denne føringen: Det skal være lønnsomt å investere i ekom. Javisst. Det aller viktigste for å sikre gode kundetjenester og god konkurranse – er at det er lønnsomt å investere langsiktig i infrastruktur og tjenester. Vi gleder oss også over at samferdselsminister Ketil Solvik Olsen under framleggelsen av meldingen, bebudet en modernisering av reguleringen innen ekom sektoren. – Nye aktører i markedet, nye forretningsmodeller, nye teknologier og ikke minst nye brukervaner krever ny og oppdatert regulering, sa ministeren. Vi er helt enige med ham i det!  Forutsigbare og moderne rammebetingelser stimulerer til investeringsvilje. Den nye digitale agendaen er i så måte spot on.

Det skal være lønnsomt å investere i ekom

Her kan du se ministerene Sanner og Solvik-Olsen presenterer den nye digitale agendaen

Lyse var med og gav innspill til den digitale agendaen, både i direkte dialog og via IKT Norge. Mer her.

Digital agenda for Norge

EKOM planen.

IKT Norge deler vår begeistring for EKOM planen – men er bekymret over om resten av digital agenda er offensiv NOK. Les deres kommentar her.

Toril Nag

AppleMark

Konserndirektør Tele – ansvarlig for fiberutrulling og digitale tjenester i Lysekonsernet. Brenner for gode kundeopplevelser, teknologi, næringsutvikling og verdibasert ledelse.

 

Innlegget var først publisert her.

 

Påskeferien er over. Å tilbringe tid i Walt Disney World er kjempemessig for store og små. Man kan si mye om konsernet, men la oss uansett fastslå at de er særdeles gode på 2 ting. De kan service og de kan logistikk. De kan det kanskje bedre enn noen andre, og de har kunnet det i mange tiår allerede. Gjester, ansatte, kostymer, merchandise, måltider, opplevelser, museører og milliarder av massive inntrykk sluses gjennom godt smurte mekanismer dag etter dag.

Alt virker som det skal, og alt vedlikeholdes om natten for å få det til å snurre rundt. 365 dager i året. År etter år. Sømløst.

Selvfølgelig er dette en parallell til fibernett i Norge

Parkene Disney konstruerte i en sump midt i Florida for leeeenge siden kostet svimlende summer, og businesscaset må ha vært både komplekst og laaaangt.

Ja. Selvfølgelig er dette en parallell til fibernett i Norge. Vi gjør tunge investeringer, vi må vedlikeholde dem. Vi må flytte bokser, kabler, pakker, produkter, regninger og henvendelser gjennom så velsmurte og kundevennlige prosesser som mulig. Vår forretningsmodell kan bare leve lenge om vi gir våre opplevelsessultne kunder det de trenger, og vel så det. Helst automagisk.

Det er vanskelig det!

Min oppfordring er enkel. Planlegg en kombinert studietur til Mikke Mus. Kanskje er ikke ‘hamsterhjul’ rette uttrykk for fiberbredbåndssektoren, kanskje er det ‘musehjul’. Vi har mye å lære både når det kommer til logistikk og service.

Lykke til med forbedringsprogrammene deres alle sammen.

Jon Birger Ellingsen
Direktør Kommunikasjon, Marked & Forretningsutvikling
www.vikenfiber.no